JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
De fleste av fagbevegelsens heldigste avstår gjerne fra tilleggspensjonen i solidaritetens navn, hvis LO til gjengjeld lar være å svikte de uføre, skriver Ebba Wergeland.

De fleste av fagbevegelsens heldigste avstår gjerne fra tilleggspensjonen i solidaritetens navn, hvis LO til gjengjeld lar være å svikte de uføre, skriver Ebba Wergeland.

Jan-Erik Østlie

Kronikk

«Hvorfor svikter LO de uføre?»

LO og NHO skal forhandle om «reformert AFP». Alle som har vært i AFP-bedrift skal få et tillegg til alderspensjonen. Det er bare ett unntak.
10.03.2022
06:00
11.03.2022 14:26
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

De som blir uføretrygdet får ingenting, uansett hvor mange år de har vært i AFP-bedrifter før de ble uføretrygdet.

Svært mange må gå av med uføretrygd lenge før de kan få alderspensjon. Det er ikke noe de velger. Det er helse og krefter som ikke strekker til lenger. Uføre trenger faktisk «reformert AFP» bedre enn de fleste andre, fordi de får en katastrofalt mye dårligere alderspensjon etter pensjonsreformen. Mens de tidligere fikk det samme som arbeidskameratene som sto i jobb til pensjonsalder, havner mange uføretrygdete nå nær minstepensjonsnivå.

For de som får den, kan AFP-tilleggspensjonen være til god hjelp. Den kan tilsvare så mye som en fjerdedel av alderspensjonen fra Folketrygden. Men dagens regler for AFP er så firkantet at du kan miste retten til tilleggspensjon hvis du blir syk eller arbeidsløs like før du skal gå av. For å rette på dette skal LO og NHO forhandle fram en «reformert AFP». De har laget et fellesdokument som beskriver rammene for den nye ordningen. Der står det at de eneste som ikke skal få AFP-tilleggspensjon er de som blir uføretrygdet.

Det blir sagt at grunnen til å utelukke uføre fra «reformert AFP» er at det var sånn før. Men den begrunnelsen holder ikke. Før pensjonsreformen hadde fagbevegelsen en AFP-førtidspensjon som gjorde det mulig å gå av fra 62 år, uten å trenge et ufør-stempel fra NAV. De som alt hadde uføretrygd, trengte selvfølgelig ikke førtidspensjonen. Når de ble 67 år fikk de samme alderspensjon som arbeidskameratene, enten disse var gått av med AFP-førtidspensjon eller sto i arbeid tida ut. Derfor var ikke uføre med i den gamle AFP-ordningen.

Dagens AFP-ordning er noe helt annet, en tilleggspensjon til alderspensjonen. Begge ordningene har merkelappen AFP, fordi begge er Avtale-Festede-Pensjoner. Men der stopper likheten. AFP-tilleggspensjon er minst like viktig for uføre som for andre fagorganiserte. Det er ingen saklig grunn til å stenge dem ute. Det er meningsløst å vise til at «det var sånn før».

Den eneste grunnen til at LO svikter de uføre på denne måten, må være at de godtar at «reformert AFP» skal støtte opp om pensjonsreformens såkalte arbeidslinje. Den gamle alderspensjonen gjorde forskjellene mindre mellom uføre og andre. Den nye alderspensjonen gjør forskjellene større. Arbeidslinja har ikke noe hjerte for uføre. Arbeidslinjas brutale oppskrift er å bruke økonomisk tvang. Dårligere uføretrygd og alderspensjon skal «motivere» flere til å stå lenger i arbeid. Arbeidslinja straffer alle som slutter i arbeidslivet tidlig, uansett hva årsaken er. De får mye dårligere alderspensjon. Teorien er at flere da vil «velge» å stå i arbeid lenger og ikke «fristes» til å søke uføretrygd. Derfor har LO dessverre godtatt at uføre ikke skal få tilleggspensjon.

Av alle mellom 55 og 66 år som har vært yrkesaktive, er en av fem uføre. I fysisk krevende yrker gjelder det en av tre. Uføretrygden er altså en tidlig alderspensjon for en stor del av befolkningen. De har ofte en lang NAV-prosess bak seg før de får innvilget uføretrygd. Måneder og år med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dårlig økonomi. Og stadig mistillit: - Er du sikker på at du ikke kan komme deg i arbeid hvis du får litt dårligere stønad?

LO vil bruke «reformert AFP» til å rekruttere nye medlemmer. Da bør de nok ikke snakke for høyt om at den bare gjelder dem som unngår å bli uføretrygdet. På mange arbeidsplasser er uføretrygden den vanligste veien ut av arbeidslivet. Både Arbeidsmandsforbundet, Handel og Kontor, Fellesforbundet og Fagforbundet har mange medlemmer som går av med uføretrygd. Sannsynligheten er 5-10 ganger så stor for reinholdere, pleiemedarbeidere, industriarbeidere og butikkmedarbeidere som for ingeniører og økonomer. Flertallet av dem som blir uføretrygdet er kvinner.

Da alderstrygden ble innført i 1936, var alle klar over at aldersgrensen på 70 år var for høy i mange yrker. Planen var å senke den når landet hadde økonomi til det. I 1973 ble pensjonsalderen 67 år, og på 1980-tallet diskuterte de å senke den til 60 år. Noen yrker fikk særaldersgrenser, men for de fleste var det innføringen av uføretrygd fra 1961 som gjorde at de kunne slippe arbeidsplikten når kreftene ikke strakk til lenger. Normal «alderssvekkelse» ga rett til uføretrygd fra 64 års alder.

Da norsk industri rasjonaliserte og nedbemannet på 60- og 70-tallet, fikk eldre arbeidere store problemer med å finne annet arbeid. I denne situasjonen ble uføretrygden brukt til å begrense de sosiale omkostningene. Den gjorde de store strukturendringene billigere og enklere for norske industrieiere. Staten betalte. Og uføretrygd var tross alt bedre for de fleste eldre enn å måtte flytte eller bli langpendlere. 

En offentlig utredning (NOU 1976:58) beskrev uførepensjon som kamuflert arbeidsløshet. Rasjonalisering i bedriftene førte til det utredningen kalte «utstøting» og «utestenging», det vil si at du ikke fikk beholde jobben selv om du ønsket det, eller at du ikke fikk jobb i det hele tatt.

Revisjonen av arbeidervernlovene i denne perioden ga oss Arbeidsmiljøloven i 1977. Den viser at sammenhengen mellom arbeidsforhold og utstøting var forstått. Loven fikk bestemmelser som styrket vern mot oppsigelse. Den forpliktet arbeidsgiver til å tilrettelegge for yrkeshemmede og sørge for bedriftsintern attføring. Arbeidsforholdene skulle være slik at flest mulig kunne «få og beholde arbeid». Siktemålet var et arbeidsliv som inkluderte de aller fleste.

Bestemmelsene står fortsatt i loven, og den er fortsatt langt mer inkluderende og bedre for de ansatte enn de såkalte IA-avtalene («Inkluderende Arbeidsliv») som vi har levd med siden 2001. Fortsatt har arbeidsgivere en generell plikt til å innrette arbeidsplassen slik at «arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten». Ansatte har rett til tilrettelegging, både i takt med normal aldring, og hvis de utsettes for sykdom og skade. Men bare så langt det er «mulig og rimelig». Og i dagens politiske klima er det lite Arbeidstilsynet våger å kalle «mulig og rimelig». Dagens langtidssykmeldte havner hos NAV og etter hvert i beste fall på uføretrygd, uten at noen etterlyser tilretteleggingsplikt, bedriftsintern attføring eller oppsigelsesvern ved sykdom. Den rollen NAV har fått som ryddehjelp for arbeidsgiver, er resultatet av helomvendingen i norsk sosialpolitikk fra tidlig 1990-tall. De som tjener på å la det navnløse markedet styre, har styrket posisjonene sine her som i resten av Europa.

Folketrygdens formål var å gi folk økonomisk trygghet. Nå ble loven tilpasset arbeidslinjas teori om at det motsatte måtte til. Økonomisk utrygghet skulle «stimulere» uføre og arbeidsløse tilbake i jobb i «det ordinære arbeidslivet». Arbeidsmiljøloven var plunder og heft i et arbeidsliv som skulle reguleres minst mulig.  Det måtte være nok å stole på arbeidsgivers godvilje. Alt fokus var på individet som ikke var i arbeid, ikke på arbeidsvilkårene de ble tilbudt. Et godt eksempel er de såkalte IA-tiltakene siden 2001. Det aller meste har vært rettet mot individet, som med et underlig nyord skal «arbeidsinkluderes».

Helomvendingen i sosialpolitikken er godt beskrevet i en stortingsmelding (Attføringsmeldinga, St.meld. nr. 39 1991–92): «På begynnelsen av 1970-tallet ble økningen i antallet personer som forlot arbeidslivet før de nådde pensjonsalderen, forklart med at det skjedde en utstøting fra arbeidslivet ... Dersom forholdene hadde blitt lagt til rette, antok man ... at svært mange blant uførepensjonistene ville være i stand til å arbeide, og at de aller fleste ønsket å være i arbeid.» «Mens utstøting som forklaring på økende forbruk av uførepensjon tar utgangspunkt i faktorer utenfor individet og således rammer ufrivillig, har man i den offentlige debatten i den senere tiden vært mer opptatt av individuelle forklaringsfaktorer ...» Uførhet ble nærmest over natta erklært som selvforskyldt. Uførhet var simpelthen noe folk selv valgte fordi uføretrygden var så fristende.

Tretti år seinere holdt regjeringsekspertene i «Holden-utvalget» (NOU 2019:7 og NOU 2021:2) fast ved det ensidige fokuset på individet. Når uføre ikke var yrkesaktive, måtte det skyldes manglende motivasjon. Ved å gi dårligere uførestønader ville de bli «stimulert» til å ta arbeid. Arbeidsgiver burde slippe å betale full lønn.  Utvalget foreslo «trygdejustert lønn» etter restarbeidsevne og produktivitet. Ryddehjelperne i NAV kunne betale mellomlegget. Daværende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen var den eneste i utvalget som gikk imot forslaget. Dagens regjering, ved Arbeidsdepartementet, har ikke bestemt seg for hva de mener om «trygdejustert lønn».

De store og stabile forskjellene i uføretrygding etter yrke og alder, burde være godt nok bevis for at dårlig tilrettelagte arbeidsforhold er en viktigere årsak til uførhet enn at uføretrygden er for gullkantet. Mange flere kunne unngå uføretrygd hvis arbeidsvilkårene tok hensyn til at «arbeidskraft» er folk. Arbeidet må «organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger» som det fortsatt står i Arbeidsmiljøloven. En FAFO-rapport oppsummerer kunnskapen om hvordan tidlig avgang fra arbeidslivet henger sammen med arbeidsforhold. De best dokumenterte årsakene til tidlig avgang er fysisk krevende arbeid og arbeid med liten grad av innflytelse på egne arbeidsforhold. (The impact of the working environment on work retention of older workers. FAFO 2017.) Arbeidstid er også en viktig faktor. Nattarbeid og lange skift kan gjøre det svært belastende å fortsette i arbeid når du passerer femti. Blant alle mellom 50 og 66 år som fortsatt er i arbeid, sier en av fire at jobben er slitsom for folk i deres alder (Statens arbeidsmiljøinstitutt/NOA 2019). Mange trapper ned til deltid for å kunne fortsette.

Hvor troverdige er egentlig de politikerne som sier at folk må jobbe lenger og snakker varmt om «heltidskultur», uten å løfte en finger for å sikre arbeidsforhold som gjør det mulig? Mange vil prøve å jobbe lenger selv om det går utover helsa. De har ikke råd til å ta ut helsegevinsten som de kunne ha fått hvis de gikk av i tide. Hvis ikke myndighetene flytter blikket fra individet til arbeidsforholdene i «det ordinære arbeidslivet», vil avgangen til uføretrygd fortsette. Flere pensjonister vil slite seg ut og likevel bli fattige.

Hvis «reformert AFP» følger arbeidslinjas pisk og gulrot-metode vil de største tilleggspensjonene gå til dem som kan stå i jobb til de er over 70. Men de får allerede best pensjon, og trenger ikke tilleggspensjonen. Jeg tror de fleste av fagbevegelsens heldigste gjerne avstår fra tilleggspensjonen i solidaritetens navn, hvis LO til gjengjeld lar være å svikte de uføre.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.03.2022
06:00
11.03.2022 14:26



Mest lest

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

Ole Palmstrøm

Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

Jan Erik Østlie

Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

Ole Palmstrøm

Ansatte raser over FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom

Debatt

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Erlend Angelo

«Når Støre går ut med at strømprisene kan bli enda dyrere, da klarer jeg ikke å sitte i ro»

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

Espen Sand

Zara tilbyr kontrakter på seks timer i uka: – Bare tull, sier tidligere butikksjef

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Martin Guttormsen Slørdal

Dette er de fire strømtiltakene regjeringen vurderer nå

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

CRYSTALWEED cannabis/Unslpash

– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus

Jan-Erik Østlie

LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

Jan-Erik Østlie

Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn A. Grimstad

Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Privat

Lærerstreiken trappes opp fra neste uke

STOR UTFORDRING: Regiondirektør Eirik Bergstedt påpeker at innsatte må få psykisk helsehjelp i det omfanget de trenger, og ansatte må sikres en trygg arbeidshverdag.

STOR UTFORDRING: Regiondirektør Eirik Bergstedt påpeker at innsatte må få psykisk helsehjelp i det omfanget de trenger, og ansatte må sikres en trygg arbeidshverdag.

Eirik Dahl Viggen

Sterke reaksjoner etter innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

Nina Hanssen

Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik

SAS

SAS

Tormod Ytrehus

Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen

Lufthansa

Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året

Debatt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Sissel M. Rasmussen

«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn

Martin Guttormsen Slørdal

Gerd-Liv Valla kritiserer regjeringen: – Strøm er ikke en vare. Det har den dessverre blitt

Regjeringen har presentert en «kraftfull satsning på havvind» for å øke kraftproduksjonen i Norge. Fra venstre: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). 

Regjeringen har presentert en «kraftfull satsning på havvind» for å øke kraftproduksjonen i Norge. Fra venstre: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). 

Lise Åserud / NTB

Professor om strømstøtte til bedrifter: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet

Kommentar

Håvard Sæbø

«Velgere har grunn til å være skuffet. Strømsjokket har ført til politisk kortslutning»

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

Ingerid Jordal

Å stå opp om morgenen for å gå på jobb, føltes til tider umulig for Stine. Så fikk hun hjelp