Helle Cecilie Palmer, kommentator i Agenda Magasin

«Norge trenger flere barn.» Det var 1. januar 2019, Erna Solberg var statsminister og norske kvinner fødte færre barn enn noensinne. Det var – og er – bekymringsfullt, fordi det betyr at det i framtiden blir «færre unge som skal bære en stadig tyngre velferdsstat på sine skuldre», som Solberg sa.

Og så oppfordret hun oss til å hoppe til køys. Close your eyes and think of Erna. Ligg for velferdsstaten. Fød framtidas eldreomsorg.

Siden har fruktbarhetsraten bare sunket. Vi har hatt bunnrekord på bunnrekord, med unntak av koronaåret 2021. Politikerne klør seg frustrert i hodet: Vi har verdens beste ordninger for foreldre, og likevel uteblir ungene. Forskerne fastslår at hovedgrunnen til den synkende fruktbarheten, er at færre får tre barn. Samtidig venter vi stadig lenger før vi får barn, og flere av oss får ingen barn.

Det er 50 år siden fruktbarhetsraten var høy nok til å opprettholde folketallet. Da var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 23,5 år. I 2023 var den 30,3 år. Vi er altså nesten 7 år eldre når vi får vårt første barn.

Mye tyder på at Erna Solbergs beskrivelse av den stadig tyngre velferdsstaten ikke var det som skulle til for at vi fikk opp farta i barneproduksjonen.

Etter at SSB kunngjorde det nyeste og laveste fruktbarhetstallet, har diskusjonen gått, slik den alltid gjør på denne tida av året: Hvorfor får folk færre barn, og hva kan vi gjøre med det? Godt etablerte menn med en haug med unger forteller oss at det er nærmest null stress med barn. Det er bare å starte tidlig og kjøre på.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden.

Så vidt jeg kan se, er det ikke så vanlig å spørre ungdommen om hva de tenker om barn heller. En nyttig og mye sitert undersøkelse med navnet «Ønsker om barn» ble publisert i 2020. Før covid-pandemien. Før Russland invaderte Ukraina. Før Israels folkemord på palestinerne i Gaza. Før klimarekordåret (med negativt fortegn) 2023.

For fem år siden var det ikke så mange i alderen 24+ som valgte bort barn av hensyn til miljøet. Bekymring for framtida var en hyppigere oppgitt årsak. Vi bør undersøke om dette har forandret seg. Ikke minst må vi vite hva de yngre, som ikke ble spurt i 2019, tenker om framtida.

Verden har endret seg enormt de siste fem årene.

Ja, velferdsstaten kommer til å trenge folk i framtida. Og ja, det er sikkert mange tiltak vi kan innføre for at det skal bli mer attraktivt å få barn i 20-årene, og flere barn.

Men vi må også spørre de unge hva de faktisk vil. Greier vi å overbevise generasjon prestasjon om at det er mulig å kombinere studier og karriere med 3-4 barn? Er det mulig og hensiktsmessig å fortelle TikTok-ungdommene at de må ta ansvaret for framtidas eldreomsorg?

Hvorfor vil ikke generasjon Z ha barn?

I 2019 ble BirthStrike Movement etablert. Fødestreik er å nekte å føde barn før klimakrisen er løst. Ved å bidra til fallende fødselsrate, vil bevegelsen presse politikerne til handling. Frykt for klimakollaps er nå en stadig viktigere grunn til å få færre eller ingen barn, ifølge en undersøkelse gjort ved University College London.

En annen undersøkelse blant briter i alderen 18-34 år viser at en fjerdedel ikke har planer om å få barn. Tid for seg selv, økonomisk utrygghet, verdenssituasjonen og klimabekymringer var de vanligste grunnene til å ikke ønske seg barn.

Den generasjonen som vi maser på om å få flere barn tidligere, er også den første generasjonen som tror de vil få det verre enn foreldrene sine, og hvor godt over halvparten (og flere jenter enn gutter) er bekymret for økte priser, krig og uro i verden, klimaendringer og naturødeleggelser. De er også mindre lykkelige enn generasjonene før dem.

Hadde jeg vært 20 i dag, ville jeg vært rimelig provosert over at generasjonen som knapt løftet en finger for å stanse klimaendringene forventet at jeg skulle plassere enda flere barn på en planet som ikke greier å bære den befolkningen som allerede er her.

Jeg tror jeg ville ha sagt, unnskyld meg, men dere er i ferd med å ødelegge verden. Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom. Vi ruster oss for krig, hvordan kan jeg forsvare å bringe barn inn i en verden som føles stadig mer utrygg?

Politikerne må faktisk være i stand til å svare på disse spørsmålene. Noe av svaret ga Erna Solberg selv i nyttårstalen for fem år siden:

«Når vi setter barn til verden, så er det viktig hva slags samfunn vi overlater til dem. Vårt mål er at samfunnet vi overlater til våre barn og unge, er i minst like god stand som det vi selv overtok fra våre foreldre.»

Solberg og hennes generasjon må jobbe litt hardere for å overbevise ungdommen om at hun skal greie å oppnå det målet.

Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin