Debatt
Ikke mer ville vesten: Vi rydder opp i drosjenæringen
Regjeringen er på god vei mot å rydde opp i taxinæringen, skriver samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
Roy Ervin Solstad
Drosje er en viktig del av det samlede transporttilbudet i Norge, men vi skal ha en drosjenæring med ryddige arbeidsforhold, hvit økonomi, sikkerhet for både passasjerer og sjåfører, og etterlevelse av regelverket. Det er vi på god vei mot nå.
Drosjenæringen har hatt store utfordringer siden frislippet i 2020 og vi har til tider hatt cowboy-tilstander som denne regjeringen ikke vil være kjent med.
Før behovsprøvingen som begrenset antall aktører i markedet ble fjernet 1. november 2020, hadde vi i underkant av 8 000 løyver i Norge.
Deretter økte antall løyver med mer enn 10 000 på under tre år, og 1. juli 2023 var antall løyver 18 150 i Norge.
Ifølge bransjen førte frislippet til at det ble vanskeligere å drive på heltid, det ble dårligere sikkerhet for kundene – både fysisk trygghet i bilene og økonomisk på grunn av prispressing og forsikringsmessige forhold, og manglende drosjeberedskap.
Seriøse drosjeselskap kalte det en taxikrise.
Derfor har vi tatt grep, og det er gledelig å se at grepene har fungert. Bare det siste året har antall løyver blitt redusert med 4 000.
Dette har vi gjort:
1. Fra 1. september må alle som har drosjeløyve være tilknyttet en sentral og alle som vil drive drosjesentral må ha sentralløyve. Det er satt en overgangsperiode på seks måneder for å oppfylle disse pliktene.
2. Sentralene pålegges plikter knyttet til innsamling, lagring og oversendelse av informasjon til offentlige myndigheter, blant annet om posisjonsdata for drosjeturer, inntjening og priser for drosjetjenester.
3. Sentralene plikter å ha en klageordning, samt sørge for at en tilstrekkelig del av drosjene som er tilknyttet sentralen er utstyrt for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, i samsvar med gjeldende regler om krav til universell utforming.
4. Foreslått maksimalpriser for praiing av drosje fra gate og holdeplass for å hindre at drosjekunder får urimelige og uforutsigbare priser på drosjereisene.
5. Drosjeløyvehavere skal sikre at betaling for all løyvepliktig transport registreres i taksameter hos en drosjesentral som løyvehaveren er tilknyttet.
6. Vi har innført krav om fagkompetanse for alle løyvehavere.
7. Krav om garanti fra bank eller forsikringsselskap for løyvehaver.
8. Krav om at alle drosjer skal ha taklykt.
9. Krav om at løyvehaver må bruke kjøretøy som er registrert som drosje i Kjøretøyregisteret i sin løyvepliktige virksomhet.
10. Justert løyveplikten for drosje slik at ikke-kommersiell virksomhet, fra 1. september 2024, faller utenfor løyvekravet. Dette betyr blant annet at frivillige organisasjoner, som ikke har mål om fortjeneste, ikke lenger er omfattet av løyveplikten.
La meg være tydelig på at dette handler ikke om reversering eller å skvise ut aktører.
Vi er helt avhengige av drosjenæringen som en del av transporttilbudet i landet.
Dette handler om at vi skal ha en ryddig og seriøs drosjenæring med gode arbeidsforhold som etterlever regelverket.
Det handler om å styrke kvaliteten i næringen og sikre et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet.
Det handler om å gjøre det enklere for kundene å orientere seg i markedet og sikre at de ikke blir flådd når de setter seg inn i en taxi.
Det handler – enkelt og greit – om trygghet på mange ulike plan. Både for passasjerer og for sjåfører.
