Kronikk
Jeg sparer til kredittkort
Bankene krever ikke at du klipper i stykker kredittkortet når du refinansierer forbrukslånet ditt. Selvsagt ikke – det ville jo være å skyte høna som legger gulleggene.
Vidar Ruud / NTB
Saken oppsummert
Skaff deg rentebærende kredittkort, min venn – og bli Norges mest attraktive kunde.
Kredittveksten faller, leste jeg nettopp i en avis. Det er visst en god nyhet. Vel, norsk er i sannhet et rikt språk.
At kredittveksten faller betyr at gjelda vokser, min venn. Vekst er vekst.
Selv om gjelda vokser saktere enn før, vokser den fortsatt raskere enn lønningene våre. Rentetrærne strekker armene mot himmelen.
Det siste året har jeg gjennomført et lite eksperiment. Tatt en for laget, kan du si. Jeg har begått den økonomiske dødssynd å la et kredittkort bli rentebærende.
Jeg har også metodisk søkt på «forbrukslån» og lignende søkeord på internett og i sosiale medier. Resultatet lot ikke vente på seg.
Min verden har eksplodert med reklamer for forbrukslån, kredittkort og refinansiering av kreditter.
Jeg har i tur og orden klikket på dem. Deltatt i konkurranser om å vinne sletting av gjeld og mottatt tilbud fra banker jeg aldri har hørt om.
Det har gitt rentenæringen blod på tann. Mine skjermer er tapetsert med reklame for banker du aldri har hørt om.
En haug med nye banker har oppstått de siste årene, ser du. Du kan neppe navnene deres. De tilbyr ikke lønnskonto, de tilbyr kun forbrukslån.
Noen av de mest aggressive annonsørene av kreditt gidder ikke engang med det. De bare megler. Når du først har rentebærende kredittkort, er du nemlig Norges mest attraktive kunde.
Dermed er det lønnsomt for meglere å leve av å finne deg, pakke deg inn og by deg fram for disse nye bankene.
Visste du at «forbrukslån» er det aller dyreste søkeordet du kan kjøpe på Google?
Hvis du vil at din bank skal komme øverst på skjermen når folk søker etter kreditt, må du ut med hundrevis av kroner. Per klikk. Ja, du leste riktig. Flere hundre kroner bare for å få akkurat deg til å klikke på en lenke.
Jeg har klikka på hundrevis det siste året. Mitt eksperiment har nok vært kostbart for norske banker. Postkassa har bugnet av gjenparter av kredittvurderinger. Men de bryr seg neppe. De har aldri tjent mere penger enn de gjør nå.
Å refinansiere en kreditt er ekstremt lønnsomt for disse bankene. I Norge har vi «personnummerlån». Gjelda følger deg til graven. Ja, faktisk lenger enn det.
Dør du som skyldner, krever bankene inn gjelda di før arvingene dine får en krone. Når de kredittvurderer deg og ser at du eier en bolig og har fast inntekt, er risikoen ved å tilby deg et lån ganske lav.
Det skal utrolig godt gjøres at de ikke får pengene sine tilbake med en saftig gevinst. Si at de tilbyr deg å låne 100.000 kroner til 12 prosent rente. Hvis du betaler ned over fem år, har de tjent masse.
Ikke bare er renta svært høy. Du blar opp et par tusen i etableringsgebyr, pluss nye gebyrer hver måned. Pengene fosser inn i banken.
Skulle du slutte å betale på et tidspunkt, baller det på seg med enda flere gebyrer. Til slutt kommer inkassobyrået og truer med politi og hussalg, og da betaler du jo.
Selv ikke i de få tilfellene bankene bokfører tap på personkunder, er tapene så store som de liker å få oss til å tro. De vil jo hevde at tapet er hele det beløpet du skylder på slutten.
På det tidspunktet er jo beløpet tillagt rentesrente og oppsamlede gebyrer som fort overstiger det beløpet de opprinnelig lånte deg. Hver krone de klarer å inndrive er ren gevinst for dem.
Regnestykket de tilbyr når de ringer er også ganske interessant.
Etter et års tid med ulike tilbud helt nede i 10,56 prosent rente for å flytte min kredittkortgjeld, fikk jeg omsider en telefon fra min egen bank.
De foreslo at jeg refinansierte til en rente som var fem prosent lavere enn mitt kredittkort hos dem. Det vil si at jeg skulle betale cirka 15 prosent rente.
«Etter fem år har du spart nesten titusen kroner» kunne mannen i telefonen fortelle meg.
Sammenlignet med hva da? Dette er en kostbar måte å spare penger på, kan denne spaltisten røpe.
Mannen virket totalt uvitende om at jeg hadde mitt boliglån til 5.5 prosent rente i samme konsern som han jobbet i.
Bare de over to tusen kronene han skulle ha i gebyr «up front» for å refinansiere kredittkortet mitt, spiste opp gevinsten av den lille rentenedsettelsen han tilbød, for flere måneder framover.


Nå: 0 stillingsannonser