Kjell Werner

Et eget utvalg har vurdert hvordan vi kan kaste mindre mat. Det foreslås en rekke tiltak som i sum vil redusere matsvinnet betydelig. Nå er det opp til regjeringen å følge opp, gjøre pene ord til handling.

Det kastes rundt 450.000 tonn mat hvert år.

Regjeringen har satt som mål å redusere svinnet med 50 prosent innen 2030. Forslagene fra utvalget vil i sum kunne føre til at matsvinnet reduseres med 75 prosent. Det må tas en rekke ulike grep i hele verdikjeden.

Halvparten av matsvinnet skjer i hjemmet. Der må vi alle skjerpe oss. Det er spesielt effektivt å planlegge våre innkjøp bedre.

Den andre halvparten av svinnet må dagligvarebransjen og tilliggende aktører ta ansvaret for. Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn har bidratt positivt.

Matsvinnet her er redusert med 10 prosent i perioden 2015 til og med 2020. Derfor er det naturlig å bygge videre på denne avtalen og forsterke virkemidlene i den.

Utvalget har bestått av representanter fra bransjen, forbruker- og miljøorganisasjoner, kommunal sektor og matsentralene. Med en så bred sammensetning har utvalget gitt regjeringen et godt grunnlag for å iverksette tiltak.

Noen dissenser er det riktignok fra krefter som ønsker et enda strengere regelverk, men det blir underordnet i det store bildet. Det spiller også mindre rolle om det blir en egen matkastelov eller paragrafer som puttes inn i eksisterende lover. Det viktigste er å handle raskt.

Utvalget foreslår krav om å donere bort overskuddsmat til for eksempel matsentraler.

Her må det blant annet tas hensyn til mattrygghet. Dagligvarebutikker skal også pålegges å kutte prisene på varer som er i ferd med å gå ut på dato. I den forbindelse er det også naturlig å gjennomgå regelverket for holdbarhetsmerking.

Det samme gjelder for innfrysing av ferskvarer merket «Siste forbruksdag». Det er også interessant å merke seg at brød som ikke er plastpakket ikke kan doneres, men i dag må gå til dyrefôr.

Det er viktig å redusere matsvinnet, av flere årsaker. Hensynet til klimaet og miljøet er to faktorer. Derfor er det positivt å registrere at det er stort engasjement rundt fenomenet matsvinn.

Egentlig burde dette være enkelt, for i bunn og grunn handler det om økonomi og ressursbruk. Jo mindre matsvinnet er, jo billigere blir varene.

Derfor vil alle være tjent med at vi sløser mindre med maten. Så enkelt og så vanskelig.

Aktuell: Stadig flere går på jakt etter mat i søpla