JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hele 1 av 5 nordmenn svarte før jul at de var bekymret for om de har råd til å være med på feiringa. Denne kvelden begir vi oss ut på dumpster diving, også kalt søppeldykking.

Hele 1 av 5 nordmenn svarte før jul at de var bekymret for om de har råd til å være med på feiringa. Denne kvelden begir vi oss ut på dumpster diving, også kalt søppeldykking.

Nina Hanssen

Matsvinn

Stadig flere går på jakt etter mat i søpla

– For et par år siden var det få som gjorde dette, men i dag ser vi at langt flere grupper henter mat som er kastet, sier Framtiden i våre hender.



03.01.2024
11:33
08.01.2024 11:05

nina.hanssen@lomedia.no

emeline@lomedia.no

I Norge kastes det 450.000 tonn spiselig mat hvert år.

– Det er enorme mengder spiselig mat og andre helt brukelige ting som kastes av butikkjedene, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Et regjeringsutvalg har hatt i oppgave å utrede tiltak for å kutte 50 prosent matsvinnet innen 2030. Utvalget foreslår å innføre krav om å donere overskuddsmat, og krav om kutt i prisen på mat som går ut på dato.

Vil ha matkastelov

Framtiden i våre hender har vært med i Matsvinnutvalget. De foreslo en egen matkastelov som gjør det ulovlig å kaste spiselig mat. Utvalget gikk ikke inn for denne loven.

– Det er et paradoks i dette landet at det er fullt lovlig å kaste mat som er spiselig, men ikke lov til å hente maten i søppelkassene, sier Bakken Riise.

Noen tar saken i egne hender, og begir seg ut på leting etter spiselig mat og andre varer i søpla, gjerne kalt dumpster diving, eller søppeldykking på godt norsk.

Noen gjør dette for miljøsaken, andre for å spare penger på mat.

Bakken Riise mener dumpster diving, eller søppeldykking, har blitt ganske vanlig nå.

– For et par år siden var det få som gjorde dette, men i dag ser vi at langt flere grupper henter mat som er kastet.

På jakt etter godsaker

Vi har aldri gjort dette før, men en gang må bli den første. Etter å ha blitt med i flere av dumpster diving-gruppene på sosiale medier har vi lagt en plan på hvordan vi skal skaffe mat denne kvelden.

Vi skal nemlig begi oss ut på søppeldykkingen vi har hørt så mye om.

Det handler om å finne den riktige konteineren eller søppelkassen, som ofte står bak butikken.

Vi har lest om dette og hørt mange historier om studenter som sper på matbudsjettet sitt på denne måten. Men også om besteforeldre som jakter sammen med barnebarna eller helt vanlige folk med dårlig råd. 

Fordommer fordummer

– Men tenk om noen ser oss? Er det kamera der?

Vi står i mørket ved noen konteinere bak Rema 1000, men plutselig skrus lyset seg på. Det er ingen her, og vi forsyner oss med en av de tomme plastsekkene ved siden av.

Her har butikkinnehaveren ventet oss. Og nå er vi på vei til første dunk. Etter å ha revet ned fordommene, kjøpt inn hodelykt og hansker, er vi klare til å dykke ned. Mon tro hva vi finner?

Her er det mange grønnsaker og påsmurte bagetter som er datostemplet til i dag. Grønnsakene og frukt er fine og vi tar med oss både mango og avokadoer. Vårt første varp.

GRØNNSAKER: I denne søppelkassen fant vi forskjellige grønnsaker og frukt som er fullt spiselige.

GRØNNSAKER: I denne søppelkassen fant vi forskjellige grønnsaker og frukt som er fullt spiselige.

Emeline Eirika Østmo

Plutselig så er det som vi glemmer at vi er i søppelkonteinerne og ved neste butikk hopper vi elegant rett opp og rett ned i konteinerne. Vi ser mange mennesker gå inn i butikken og noen kommer ut med fulle handlekurver som sikkert koster en halv dagslønn. Vi bare sklir forbi og går bak for å dykke videre.

Terskelen for å gjøre dette var stor, men nå føles det mer naturlig og også bærekraftig. Tenk så mye matsvinn som foregår.

I neste konteiner finner vi tre flotte rosebuketter i mange farger og en hel boks med frokostblanding som har nylig gått ut på dato. Det er vel fullt spiselig og kan også brukes til å bake brød.

Her er det mer kake, frukt og knekkebrød. Julepølsene varer til januar, så det går også inn i posene våre. Etter hvert er det ganske fullt i våre sekker. Vi tar kun det vi vil selv spise eller gi bort.

Ifølge Anja Bakken i FIVH så er det i dag mange ulike grupper mennesker som henter mat.

– Selv om vi ikke har statistikk på dette, så ser vi at det i dag er mer mangfold blant de som leter. Før var det mange unge miljøvernere som bevist hentet maten her, men nå ser vi at det er stadig flere familiemedlemmer som henter mat fra butikkenes søppelkasse.

Snart er denne matkassen like bra for oss som det å gå inn i butikken. Vi trenger ikke bry oss om prisen og tar det vi har lyst på. Det er veldig bra kvalitet på det meste vi finner.

MAT OG ROSER: Etter kun noen timer finner vi flotte roser, granola og avokadoer.

MAT OG ROSER: Etter kun noen timer finner vi flotte roser, granola og avokadoer.

Nina Hanssen

Er det lovlig?

Flere ganger har vi prøvd å finne svaret på om dumpster diving/søppeldykking er lovlig.

I utgangspunktet, regnes søppel som privat eiendom, dermed kan søppeldykking bli kalt tyveri. Likevel er det stor aksept for praksisen så lenge det går ryddig for seg.

Ved å gå inn i butikkene for å snakke med ansatte, forteller de om at det ofte er dumpsterdivere utenfor ved stengetid.

Dumpsterdivere forteller

Vi har tatt kontakt med flere «diverse» for å høre hvorfor de begynte med dumpster diving og hva de har opplevd. De har valgt å være anonyme.

Den første kvinnen sier hun har divet i 18 år – og har dumpsterdivet på grunn av dårlig økonomi.

– Jeg har prioritert reising og betale ned på boliglån istedenfor mat. Det var helt tilfeldig at jeg begynte med dumpsterdiving egentlig. Det begynte med at jeg syklet forbi en stengt matbutikk på kveldstid – som sto med vidåpne søppeldunker fulle av mat. Så jeg lesset på sykkelen frukt og grønt og all mulig mat. Jeg beregnet at det var matvarer for rundt 1600 kroner. Fra da av divet jeg, forteller hun.

En gang fant hun 18 poser kaffe, fem kilo jordbær og intet mindre enn tre digre marsipankaker.

En annen kvinne i Oslo-område vi snakker med, som ønsker å være anonym, forteller at hun er veldig opptatt av matsvinn og hvor mye mat som går i søpla.

– Jeg vil leve et bærekraftig liv. Den økonomiske biten er et pluss da. Det startet med at jeg bodde ovenfor en Rema 1000-butikk og var litt nysgjerrig på søppelkassene der. Jeg ble helt sjokkert over hvor mye god mat som lå der. Nå har jeg holdt på med dette i 7–10 år og stedatteren min gjør det også, forteller hun, som er blitt ferska av butikkansatte flere ganger, men aldri fått kjeft eller blitt sendt bort.

Matsvinn i Norge

I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år.

Dette tilsvarer ca. 84,7 kg per innbygger.

Husholdningsleddet står for nesten halvparten av dette matsvinnet (48 prosent), etterfulgt av matindustrien (19 prosent), dagligvarehandelen (15 prosent), jordbruk (9 prosent), serveringsbransjen (3 prosent), sjømatindustri (3 prosent), grossistleddet (1 prosent), kiosk, bensin- og serveringshandel (1 prosent) og offentlig sektor (1 prosent).

Kilde: Regjeringen

Matvinnutvalget

Utvalget har hatt i oppgave å utrede tiltak for å nå målet om 50 prosent kutt i matsvinnet innen 2030.

Her er tiltakene:

* Stille krav til alle sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter om «å donere overskuddsmat der det er hensiktsmessig med hensyn til mattrygghet, transport og at det finnes et mottaksapparat tilgjengelig». Det foreslås også videreutvikle kanaler for donasjon til Matsentralen fra butikker og serveringssteder.

* Krav om at alle dagligvarebutikker, uansett størrelse og beliggenhet, innfører priskutt på varer som er i ferd med å gå ut på dato.

* Et nytt rettslig krav om å gjennomføre såkalte «aktsomhetsvurderinger» for matsvinn i bransjen. Dette kan innebære planer, rapportering og tiltak for å redusere matsvinn.

* Flere grep for å styrke den såkalte bransjeavtalen, mellom aktørene i bransjen og myndighetene.

* SSB skal få ansvar for å lage en matsvinnstatistikk.

* Gjennomgang av regelverket for holdbarhetsmerking.

* Felles løsning for datadeling mellom aktørene i verdikjeden.

* Inkludere donasjon av overskuddsmat i offentlige anskaffelser.

* Revidering av regelverket for å donere brød som ikke er plastpakket. I dag kan dette ikke doneres og går til dyrefor i stedet.

* Veilede i regelverk for innfrysing av ferskvarer merket med «Siste forbruksdag», eventuelt revidere regelverket.

Se alle de 33 forslagene på matvett.no

03.01.2024
11:33
08.01.2024 11:05

Matsvinn i Norge

I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år.

Dette tilsvarer ca. 84,7 kg per innbygger.

Husholdningsleddet står for nesten halvparten av dette matsvinnet (48 prosent), etterfulgt av matindustrien (19 prosent), dagligvarehandelen (15 prosent), jordbruk (9 prosent), serveringsbransjen (3 prosent), sjømatindustri (3 prosent), grossistleddet (1 prosent), kiosk, bensin- og serveringshandel (1 prosent) og offentlig sektor (1 prosent).

Kilde: Regjeringen

Matvinnutvalget

Utvalget har hatt i oppgave å utrede tiltak for å nå målet om 50 prosent kutt i matsvinnet innen 2030.

Her er tiltakene:

* Stille krav til alle sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter om «å donere overskuddsmat der det er hensiktsmessig med hensyn til mattrygghet, transport og at det finnes et mottaksapparat tilgjengelig». Det foreslås også videreutvikle kanaler for donasjon til Matsentralen fra butikker og serveringssteder.

* Krav om at alle dagligvarebutikker, uansett størrelse og beliggenhet, innfører priskutt på varer som er i ferd med å gå ut på dato.

* Et nytt rettslig krav om å gjennomføre såkalte «aktsomhetsvurderinger» for matsvinn i bransjen. Dette kan innebære planer, rapportering og tiltak for å redusere matsvinn.

* Flere grep for å styrke den såkalte bransjeavtalen, mellom aktørene i bransjen og myndighetene.

* SSB skal få ansvar for å lage en matsvinnstatistikk.

* Gjennomgang av regelverket for holdbarhetsmerking.

* Felles løsning for datadeling mellom aktørene i verdikjeden.

* Inkludere donasjon av overskuddsmat i offentlige anskaffelser.

* Revidering av regelverket for å donere brød som ikke er plastpakket. I dag kan dette ikke doneres og går til dyrefor i stedet.

* Veilede i regelverk for innfrysing av ferskvarer merket med «Siste forbruksdag», eventuelt revidere regelverket.

Se alle de 33 forslagene på matvett.no




Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet


Flere saker