Nina Hanssen

Vi i Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF) har lenge vært engasjert i saken om den australske varsleren og publisisten Julian Assange.

Etter at nyheten ble kjent tirsdag, var det mange av oss i pressen og i PEN og andre organisasjoner som har senket skulderen litt.

Mannen som ble tildelt Ossietzkyprisen 2023 for sitt kritiske pressearbeid, og sin innsats med å varsle om kritikkverdige forhold i USAs og de alliertes krigføring kan endelig løslates.

Han har altså sittet i Belmarsh, et britisk høysikkerhetsfengsel, i fem år uten dom.

Julian Assange var i USA siktet etter spionasjeloven og risikerte en fengselsstraff på 175 år. Og vi var lenge redd for at hvis han ble utlevert til USA, for da kunne denne siktelsen sidestille journalistiske avsløringer med spionasje.

Dette fordi handlingene som ble beskrevet i siktelsen i hovedsak er vanlige metoder for journalister, inkludert avsløring av lekket, hemmeligstemplet informasjon.

Så vidt vi så var det få statsledere som tok til ordet at britiske domstoler må beskytte WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange mot utlevering og påfølgende straffeforfølgelse i USA.

Det er fortsatt usikkerhet om hva avtalen som Assange har gjort med USA og hva dette vil bety i praksis.

Men i dag gleder vi oss over at publisisten som gjorde jobben sin går fri. Det bør også alle andre som er opptatt av å hegne om ytringsfriheten gjøre.

Nina Hanssen jobber som journalist i LO Media, men skriver dette innlegget som forbundsleder i Arbeiderbevegelsens Presseforbund.