Alida Johanne Domaas, nestleder Industri Energi Ung

En måned der alkoholinntaket skal være tilnærmet null etter en jul og nyttår som kanskje har inneholdt litt for mye av det gode.

Jeg har egentlig aldri hatt helt sansen for hvit måned-konseptet, for jeg tenker at så lenge en har et sunt forhold til alkohol går det greit.

Men kanskje også fordi jeg vet at det hadde vært litt for tøft å gjennomføre i fagbevegelsen?

Stadig flere velger alkoholfritt. Faktisk så viser salgstall fra Vinmonopolet at alkoholfri drikke hadde en vekst på 12,2 prosent i 2022. Samtidig velger flere unge å gå over til alkoholfritt.

Dette er en positiv trend, men innimellom kjenner jeg på at den ikke har nådd fagbevegelsen.

Etter #metoo ble det strammet kraftig inn på alkoholbruken i en rekke forbund. Det som før ofte var fri bar ble til en aperitiff og to enheter til maten. Hvis en var dristig fikk en også en konjakk til kaffen.

Noen samlinger ble til og med frie for gratis alkohol, men barkulturen etter møtene kan vi ikke si ble borte. For enhetene skulle fortsatt inntas.

Jeg tror de fleste av oss ønsker en viss balanse mellom det sosiale som følger av drikkekulturen, og det vi tror at helsen vår har godt av.

Noen øl i ny og ne er ikke problemet, men problemet er at noen øl, og kanskje flere enn «noen», blir normen på flere og flere samlinger.

For noen av oss tillitsvalgte i fagbevegelsen kan det bli mange slike samlinger. Med dette tempoet bikker vi lett over det FHI anbefaler av alkoholinntak, med den helserisikoen som følger av det.

Og så tenker du kanskje: Men det er jo bare å si nei. Ja, men dette er ikke alltid så enkelt. Ofte når jeg ikke har drukket har jeg fått spørsmål om jeg er gravid, i dårlig form eller om det rett og slett er et politisk standpunkt at jeg ikke drikker.

Jeg har også hørt om tillitsvalgte som har gjort avtale med bartenderen om gi dem alkoholfri øl i et vanlig ølglass, fordi de ikke orker spørsmålene. Om tillitsvalgte som gruer seg til samlinger, fordi de vet at de ikke greier å si nei når alkohol kommer på bordet.

Vi tillitsvalgte er flinke til å ta hånd om medlemmer når vi ser de sliter med alkohol, men er vi like gode til å ta tak i det i egne rekker? Eller avfeier vi det med «ja ja, hen blir bare litt for full noen ganger»?

De aller fleste ungdomsforbund serverer ikke gratis alkohol til sine medlemmer, både fordi vi ønsker å skape en trygg kultur og fordi vi tenker medlemmenes penger kan bli brukt på noe mer givende enn tre enheter til en middag. Er det kanskje på tide at moderforbundene følger etter?

Hvis det er litt for dristig å kutte de tre-fire enhetene nå, vil jeg komme med en oppfordring til de som arrangerer samlinger: Få de som skal servere maten til å presentere alkoholfrie alternativer også, ha en alkoholfri cocktailmeny synlig i baren og sett fram brus på bordet slik at en ikke trenger å spørre om det.

Og hvis du tror en tillitsvalgt sliter: Spør om det går bra, spør om vedkommende trenger hjelp eller bare noen å snakke med.

Slike små tiltak tror jeg kan gjøre mye for kulturen.

Jeg kommer fortsatt til å ta en øl i ny og ned på samlinger, men så skal jeg prøve å oftere enn før å velge noe godt alkoholfritt også.

Fra arkivet: Svein Atle følte livet kun var jobb og drikking. Så tok kollegaene grep

Mye delt: Etter 18 år som alkoholiker og tre år på gata snudde alt for Dennis