Tore Ryssdalsnes

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

Har du klødd litt i halsen og hostet i det siste? Du er ikke alene om det. Det er mye covid, forkjølelse og andre typiske høstsykdommer om dagen.

Hvis du har en kontorjobb, så tar du kanskje en rolig dag på hjemmekontor, men om du må være fysisk til stede på jobb, så går du enten på jobb syk, eller så blir du hjemme og melder deg syk. 

I Norge har vi siden 1978 hatt full lønn under sykdom. Dette var en viktig seier for arbeiderbevegelsen, og det har vært et urokkelig prinsipp for fagbevegelsen siden. Den sikreste måten å havne på kant med LO, har vært å åpne for å kutte i sykelønna. 

Etter pandemien har fraværet i Norge økt kraftig. Forrige uke kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med nye tall for sykefravær. Tallene viste at 7,1 prosent av alle dagsverk i det norske arbeidslivet gikk bort på grunn av sykdom i andre kvartal.

Dette er det høyeste tallet på 15 år, og selv om korttidsfraværet utgjør den klart minst andelen av fraværet, så er det dette korte, egenmeldte fraværet som har økt mest.

Det økende sykefraværet har satt full fyr i sykelønnsdebatten.  

Nå er sykelønnsordningen slik at de 16 første dagene er det arbeidsgiver som betaler, så overtar Nav regningen. Arbeidstakere som tjener under opptil 6G får inntil ett års full lønn ved sykefravær. De som ikke er tilbake i jobb etter 12 måneder med sykelønn, går over på Arbeidsavklaringspenger (AAP). Da blir utbetalingen kraftig redusert. 

I en tid med økende sykefravær og flere unge som står utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager, har regjeringen varslet at det trengs 150.000 flere i arbeid innen 2030. Derfor skal sykefraværet ned, seniorene må stå lenger i jobb og de uføre må i større grad jobbe noe. 

Med dette som bakteppe starter mandag 9. september forhandlingene om en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv – mest kjent som IA-avtalen.

Avtalen har eksistert i ulike varianter tilbake til tidlig 2000-tall, og nå skal altså arbeidsminister Tonje Brenna forhandle fram en ny avtale sammen med partene i arbeidslivet – altså både arbeidstakere og arbeidsgivere. 

Hvordan er så posisjonene før forhandlingene starter?

LO har for første gang på lenge åpnet døra på gløtt for å drøfte endringer i sykelønna.

De er blankt avvisende til å redusere ytelsene til de syke, men de har åpnet for å endre fordelingen mellom staten og arbeidsgiverne, slik at staten tar en større del av korttidsfraværet i de 16 første dagene, i bytte mot at bedriftene betaler en liten del av langtidsfraværet.

Begrunnelsen for dette er at arbeidsgiverne da skal bli mer motivert til å få de syke raskere tilbake, slik at bedriften slipper å betale en andel av sykelønna. Flere av de andre arbeidstakerorganisasjonene er på linje med LO i dette. 

NHO har også vært enig med LO i denne saken. Men de siste dagene før forhandlingene starter, har NHO-sjef Ole Erik Almlid økt stemmevolum og retorikk kraftig. I VG torsdag tok han til orde for at det bør diskuteres å innføre karensdag i Norge. Da blir det et kort møte, var responsen fra LO på dette utspillet.  

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har vært veldig tydelig på at sykefraværet må ned. Og hun har i arbeidsmarkedsmeldinga fredag lansert en rekke tiltak som skal gjøre det enklere for flere å komme i jobb.

I Politisk kvarter fredag var hun samtidig tydelig på at regjeringen ikke ønsker å innføre karensdag eller andre kutt i sykelønna. Høyre har sagt det samme – de lover å gå til valg i 2025 på at de ikke skal kutte i sykelønna.  

På Stortinget er det bare Venstre som aktivt har jobbet for å innføre karensdag eller andre former for redusert utbetaling ved sykdom. Og selv om det norske sykefraværet har økt merkbart, har det ikke vært noe stort påtrykk fra det politiske miljøet om at sykelønna skal reduseres. 

I Sverige har de lang erfaring med karensdag – eller mer presist en karensavgift. I Sverige trekkes man 20 prosent av ukelønna, hvis man er borte én dag. Man trekkes samme sum om man er borte én dag eller fem dager, og blant annet forskningsstiftelsen

Frischsenteret har advart mot at karensdager eller karensavgifter kan føre til høyere fravær, snarere enn lavere, da folk gjerne blir hjemme noen dager ekstra når de først er trukket for karensavgiften, slik at de ikke skal bli trukket flere ganger hvis de får tilbakefall. 

Svensk LO har også advart mot at karensavgiften fører til at mange går på jobb når de er syke og burde vært hjemme.

Korttidsfraværet er uansett ikke hovedproblemet.

I andre kvartal utgjorde det korte egenmeldte fraværet 1,1 prosent, mens det lange legemeldte fraværet utgjorde 5,98 prosent. De fleste av oss har en influensadag eller to i halvåret, slik at man kommer opp i 1 prosent egenmelding. Dette er helt normalt og ikke noe å bruke veldig mye tid på. Karensdag er et blindspor. 

Støtet må settes inn på å få ned det lange fraværet. Flere har i det siste snakket om at alle steiner må snus for å få til dette. Det er smart å gå inn i forhandlingene med vilje og nysgjerrighet for hvordan man sammen kan jobbe for å få folk raskere tilbake i jobb – helt eller delvis. 

Det burde være fullt mulig å få til dette uten at karensdag skal være foreskrevet medisin.