Liv Anna Lindman

Norsk økonomi er preget av høy prisstigning og stigende renter. Dette har særlig skapt store utfordringer for bygge- og anleggsbransjen, hvor prisene på byggematerialer i tillegg har steget langt mer enn andre priser.

Byggenæringen er konjunkturutsatt, noe som forsterkes av at norske husholdninger er blant de mest forgjeldede i verden. I tillegg er nesten all boliggjeld utstedt med flytende rente.

Skyhøye renteutgifter gjør at etterspørsel etter nye boliger stuper. Utbyggere er avhengige av forhåndssalg for å sette spaden i jorda, hvis ikke får de ikke finansiert prosjektet.

Gjennom 2023 falt boliginvesteringene med 15,6 prosent. Det er det største fallet siden bankkrisen i 1990.

Situasjonen er også verre enn tallene viser, da SSB baserer seg på igangsettingstillatelser og ikke faktiske igangsettelser.  

Økt arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i bygg og anlegg økte med hele 40 prosent fra utgangen av 2022 til utgangen av 2023. Det har også vært en klar nedgang i sysselsettingen i andre deler av bransjens verdikjede.

Arkitektenes fagforbund (Afag) opplyser at antallet helt ledige arkitekter økte fra 181 personer i desember 2022 til 514 personer ett år etter.

NHO Byggenæringen (tidligere BNL) rapporterer at en av fem av deres medlemsbedrifter har gjennomført nedbemanning eller permittert ansatte i løpet av 2023.

Over 40 prosent av alle konkurser som skjedde i fjor, var i byggenæringen.

Dårlig nytt for samfunnet

Bygge- og anleggsbransjen er en av landets største fastlandsnæringer målt etter omsetning og antall arbeidsplasser, og har derfor stor betydning for norsk verdiskaping.

I et notat fra Fellesforbundet og NHO om markedssituasjonen i bransjen, advarer de om et mulig produksjonsfall på 50 milliarder kroner i 2024 og 70 milliarder kroner i 2025. De påpeker videre at én milliard tilsvarer rundt 1000 årsverk i bransjen.

Samtidig er bygge- og anleggsbransjen selvsagt avgjørende for at boligforsyningen holder tritt med befolkningsvekst og demografiske endringer. Tilgang på boliger har betydning for alt fra spredt bosetning til beredskap, omstillingsevne og mobilitet i arbeidskraften. Etablering av grønne industrier forutsetter for eksempel at folk kan bo der de nye jobbene skapes.

Samfunnsøkonomisk analyse peker på risiko for store samfunnsøkonomiske tap hvis boligbyggingen faller for kraftig. Dette på grunn av tap av opparbeidet kompetanse og bemanning, boligmangel og påfølgende sterke prisøkninger.

På nittitallet tok det ti år for bransjen å reetablere kompetanse og arbeidskraftsbehovet. I dag har vi trolig ikke like lett tilgang på utenlandsk arbeidskraft som den gang.

Rentepolitikkens rolle

Moderat og stabil prisvekst er et av flere styringsmål i rentepolitikken. LO har vært kritisk til at inflasjonsmålet har fått forrang foran målet om stabil produksjon og full sysselsetting, også når inflasjonen kommer fra utlandet.

All den tid Norges bank styrer innenlandsk etterspørsel mot en importert inflasjon, blir også finanspolitikken bundet til å bidra til å «dempe presset» i økonomien, ellers vil Norges Bank være nødt til å øke renten ytterligere.

Dette har ført til at også det offentlige strammer inn.

Både Fellesforbundet og NHO advarer om at byggenæringen står overfor et «trippelt smell» når både offentlig sektor, næringslivet og husholdningene begrenser sin aktivitet samtidig.

Motkonjunkturpolitikk er mulig

Under finanskrisen var man var rask med å sette i verk tiltak for å gjenopprette aktiviteten. Det gjorde nedgangen i byggebransjen kortvarig. Dette kan og bør gjøres igjen.

Offentlige investeringer i bygg og boliger vil opprettholde aktivitet, og kan i tillegg dempe ulikhet.

Norge har i dag svært lav andel sosial boligbygging, sammenlignet med våre naboland. I kommunene er det for lav boligdekning. Streng behovsprøving og dårlige boforhold er et problem. I statlig regi kan det satses på bedre dekning av student- og lærlingeboliger.

I tillegg bør boligpolitikken i større grad ha som premiss at markedskreftene alene ikke kan løse boligutfordringene for de med vanlige inntekter som ikke har råd til å eie.

Alle våre nordiske naboland har former for ikke-kommersielle leieboliger og ulike eierformer som holder prisene nede og senker terskelen for boligetablering.

Krisen kan være en mulighet for staten til å bruke Husbanken som verktøy til å forsøke ulike modeller for å bygge betalbare leieboliger for vanlige folk.

Høye renter

En velfungerende byggenæring er selvsagt avgjørende for boligforsyningen. Både ansatte i bransjen og samfunnet taper på krise i bransjen. Tapet er av stor samfunnsøkonomisk betydning for norsk økonomi.

At rentepolitikken har fått så stor definisjonsmakt i konjunkturpolitikken gjør det vanskeligere for politikere å bruke handlingsrommet i budsjettpolitikken gjennom offentlige investeringer.

Man kan jo spørre om vi er kommet til et punkt der rentepolitikken skader mer enn den gagner. 

Endring 22.04.24 kl. 15:09: Formuleringen «Bygge- og anleggsbransjen er den største fastlandsnæringen målt etter omsetning og antall arbeidsplasser» ble endret til «Bygge- og anleggsbransjen er en av landets største fastlandsnæringer målt etter omsetning og antall arbeidsplasser».