Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Søndag velger svenskene nye medlemmer til Riksdagen. Meningsmålingene viser et helt jevnt løp mellom Ulf og Magdalena i innspurten. I år er det ryddigere i feltet enn på lenge. Sosialdemokraten Magdalena Andersson har ryggdekning fra tre andre partier på rødgrønn side. Moderaternas Ulf Kristersson har tilsvarende støtte fra tre borgerlige partier.

Det nye er at det sterkt innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna, med røtter i det nynazistiske miljøet, er tatt inn i varmen på borgerlig side. Dermed har det utkrystallisert seg to klare blokker som kan gi parlamentarisk flertall uansett utfall. Hvem som får bli med i en ny regjering er derimot høyst uklart. Det er nemlig store indre spenninger i begge blokkene.

De siste meningsmålingene viser et hårfint flertall for Magdalena Anderssons flokk, men mye kan skje på de siste dagene. Andersson tok over som partileder og statsminister i fjor høst, og hun har klart å løfte Socialdemokraterna slik at partiet nå ligger noe over valgresultatet fra 2018. Ulf Kristersson har derimot tapt betydelig terreng. Målingene plasserer Moderaterna (Sveriges Høyre) 2,8 prosent lavere enn 2018.

Sverigedeomkraternas Jimmie Åkesson ligger godt an til å bli den store valgvinneren, uansett om det blir regjeringsskifte eller ikke. Målingene viser nemlig en framgang for SD på rundt 3,5 prosentpoeng og plasserer partiet som det største på borgerlig side. Dersom Kristersson blir statsminister, vil det være «takket være» Sverigedemokraternas framgang.

Det er i første rekke den økende gjengvolden med dødelig utgang som er årsaken til SDs vekst. Denne volden kan i hovedsak føres tilbake til den store innvandringen til Sverige og problemene med å integrere nye landsmenn. Hver femte innbygger i Sverige er født utenfor landet, og 13 prosent er født utenfor EU-området.

På denne bakgrunn har lov og orden blitt den viktigste saken i valgkampen. De fleste partiene har i realiteten blitt tvunget til å skjerpe politikken på dette området. «Vi vil ikke ha Chinatown i Sverige, vi vil ikke ha Somalitown eller Little Italy. Vi skal bo blandet med de ulike erfaringene vi har», sa Magdalena Andersson nylig i et partilederintervju.

Moderaternas Ulf Kristersson har nærmest skamrost det faktum at SD her var tidlig på ballen. «Problemet» er at både Andersson og Kristersson langt på vei har legitimert Sverigedemokraterna. Dermed stemmer mange velgere på originalen, altså SD, framfor dårlige kopier. Dette rammer i størst grad Moderaterna som en boomerang.

Socialdemokraterna har forsøkt å skremme med SD som en fare for landets sikkerhet. Det ble vist til at Jimmie Åkesson nektet å velge mellom Vladimir Putin og Joe Biden i et TV-intervju i februar. Og det ble pekt på at et framtredende riksdagsmedlem fra SD har spredd pro-russisk desinformasjon om Russlands krig i Ukraina.

To politiske veteraner kastet seg mandag på den samme linjen. Sosialdemokraten Stefan Löfven, som var statsminister fram til i fjor høst, og den tidligere Folkepartilederen Bengt Westerberg har skrevet en felles kronikk der de betegner SD som «en alvorlig trussel mot demokratiet». Spørsmålet er om slik negativ valgkamp får velgere til å vende SD ryggen eller det virker mot sin hensikt. Svaret får vi søndag.

Sverigedemokraternas framvekst er hovedårsaken til det nye politiske landskapet i Sverige. SD ble i flere år politisk isolert av flertallet i Riksdagen. Sosialdemokraten Stefan Löfven kunne dermed danne en mindretallsregjering i 2014, og etter lange forhandlinger med Liberalerna (som tidligere het Folkpartiet) og Centerpartiet fikk han fortsette å regjere etter valget i 2018.

Disse to borgerlige partiene valgte Löfven da alternativet var å gi SD innflytelse. Scoret i gleden for Socialdemokraterna er at partiet har måttet godta mye borgerlig politikk.

Den borgerlige firepartialliansen, som hadde styrt i åtte år med Fredrik Reinfeldt (M) som statsminister, var definitivt død. Og SD fortsatte å vokse. Moderaterna og Kristdemokraterna skjønte raskt at de må samarbeide med SD for å kunne få regjeringsmakt. Videre skiftet Liberalerna side og uttrykte støtte til Ulf Kristersson som statsministerkandidat.

Hvem Kristersson eventuelt får med seg på laget er imidlertid et åpent spørsmål. Det som uansett synes å bli en realitet er at Sverigedemokraterna vil få betydelig politisk innflytelse dersom Kristersson får flertall for å danne regjering. Moderaternas strategi er å gjøre SD medansvarlig for borgerlig politikk. Kristersson unngår derfor å angripe Åkesson. Skytset rettes utelukkende mot Socialdemokraterna.

Men også på rødgrønn side er det intern strid. Magdalena Anderson har åpnet for å ta Centern med i regjering, men Vänsterpartiet (som er SVs søsterparti) står ikke høyt på hennes ønskeliste. Begeret var fullt da V-medlemmer av Riksdagen nylig viftet med flagget til kurdiske PKK.

Samtidig er det et faktum at Vänsterns Nooshi Dadgostar og Centerns Annie Lööf er som hund og katt i svensk politikk. Her er det stor politisk avstand. Centern har for øvrig en mer høyreorientert politikk enn søsterpartiet i Norge.

Utfordringen er at Magdalena Andersson må ha både Centern og Vänstern med på laget, i en eller annen form. I tillegg synes Andersson nå å være helt avhengig av at Miljöpartiet ikke faller under sperregrensen på fire prosent og dermed ikke blir representert i Riksdagen. Faren er overhengende, skal vi tro de ferskeste målingene.

Moderaterna benytter seg av et krampaktig triks i innspurten av valgkampen. De har skiftet farge på M-logoen. Blått et blitt til rødt på valgmateriellet ute i felten. Strategien er å kapre 150.000 sosialdemokratiske velgere i typiske industriområder med slagordet «Låna ut din røst». Men blåfargen preger fortsatt Moderaternas hjemmeside på nettet. Her kan vi heldigvis lese hva partiet egentlig vil.

De tradisjonelle politiske sakene er dessverre nesten fraværende i den svenske valgkampen. Moderaterna går eksempelvis til valg på lavere skatter. Partiet vil også svekke ordningene for arbeidsledige og de som er for syke til å gå på jobb. Svenske velgere bør ikke la seg lure av Moderaternas forsøk på falsk forkledning. Velgere er ikke bare til låns.

Kommentar: «Hvor mye tjener folk flest? Det er mindre enn mange trur»