Photo by Alexander Pohl/Sipa USA
Debatt
Klimakamp er klassekamp
På tvers av klasse er vi alle redde. Ikke bare for klimaendringer, men også for løsninger som kreves.
På NRK P2 sist uke hørte jeg en samtale mellom filosof Kaja Melsom og Naturvernforbundets Truls Gulowsen om hvorvidt man skulle moralsk irettesette venner som reiste med fly til storbyferier eller som hadde vært på ferie rundt Middelhavet i sommer.
Jeg tenkte at hele premisset for denne samtalen oppsummerer så mye av det som er feil med klimadebatten: At vi tror krisen skal løses ved individuelle og personlige endringer, og at disse endringene skal komme ved å appellere til vår moral og samvittighet.
Uberørt natur: AUF krever natur-regnskap av ordførerne: – Natur som blir rørt, må erstattes
Tenk om det er motsatt, at denne moral-metoden fører oss lenger inn i klimakrisen, fordi vi tidvis kan komme til å føle oss mer redde for løsningene på klimakrisen, enn for krisen i seg selv. Og at dette er en av de mange årsakene til at virkelig endring ikke skjer, fordi vi borgere faktisk ikke krever av våre folkevalgte de klimaendringer som trengs. Og da skjer det ikke heller.
Der Gulowsen mente man varsomt kunne be venner reflektere rundt egne valg, men hadde forståelse for at man ikke ville risikere vennskap, satte filosofen raskt skapet befriende på plass. Hun sa: «Vi må gå etter de store skurkene, som oljeselskapene, for de er på sin side glade for at vi sitter her og plasserer ansvaret på individet. Den moralske skittkastingen går nedover, der de rike sitter med sine dobbeltgarasjer og helgeturer, mens bompenger svir for andre som behøver bilen til jobben. Klimakampen må bli mer sosial og vi må få politikk og regler som virkelig hjelper, det er ikke nok at enkeltpersoner gjør ting».
Melsom har rett. For ikke bare kan vi bli redde for at klimaløsninger tar fra oss alt som betyr noe (besøke familien i Pakistan/offentlig velferd), men vi kjenner også på den opplagte sosiale urettferdigheten som kan skje dersom klimaløsninger ikke tar med klasse som en naturlig ingrediens. Oppå dette er mange reelt redde for katastrofen som ulmer. Der vi for få år siden snakket om økosorg etter den varme sommeren 2018, begynner vi nærme oss økoapati. Ingenting gjøres, ikke noe skjer, vi kan like gjerne leve mens vi overlever og fortrenge alt det vi ikke orker tenke på.
Troen på vår individuelle moral i klimakampen ødelegger klimakampen.
«Alle» vil fly, på tvers av klasse. Mange har svært gode grunner: Familie i andre land. Unge som trenger å møte andre kulturer. Det betyr også at flyreiser og muligheter til å krysse landegrenser burde vært demokratisert. Også en ungdom i Malawi eller Sri Lanka hadde hatt godt av å reise. I dag stenger ikke bare privatøkonomien, men også den globale grensepolitikken, altfor mange ute. Det må vi også snakke om, når vi snakker om rettferdighet innen reise og demokratisering i møte med klimagrep.
Klimaforkjempere burde si: Slapp av. Vi skal ikke slutte å fly, men du som alle andre vil få begrensninger på flyreiser nå som dette skal reguleres strengt. Det betyr også at alle rike får konfiskert sine privatfly, og at de får akkurat de samme begrensningene på reise som deg. Skal de på oval weekend i Paris får de ta tog, akkurat som ungdommen din. Så blir det sikkert mye tull med svartebørssalg, unntaksregler og penger under bordet, men da får vi heller deale med det, fremfor å deale med ellevill oppheting minutt for minutt.
Mye lest: Rødt vil spore bruken av privatfly til norske rikinger
Det er en sammenheng mellom klimaendringer, politikk og klasse. Men det følger ikke gamle skillelinjer. Noen ganger kan det være felles interesser som forener på tvers av klasse: Som å ville fly. Eller mer komplisert; den uheldige klasse-alliansen der alle vi som er avhengige av offentlige velferdsgoder i årevis har blitt fortalt at det ikke blir velferd uten olje, den samme oljeutvinningen andre klasser har aksjer i, og ikke er villige til å tape en eneste oljekrone på. Dermed tvinnes man inn i hverandres liv, og felles motstand med ulike motiv, mot å fase ut oljeutvinningen. Selv om det ikke er sant en gang, at oljen er en forutsetning for velferd. Noen må bare si det høyere.
At vi alle er i samme skip i møte med klimaendringer, er en gammel metafor for at katastrofen vil ramme alle uansett klasse. Denne metaforen trenger å utfordres skal vi forstå spillet mellom klasse og klima, for det er komplisert. For det første er det slik at folk i denne båten har ulikt ansvar for at endringene skjer. Men det går ikke rent langs geografiske linjer på individnivå, så enkelt er det dessverre ikke. En rik person i Asia er ansvarlig for mer utslipp enn en hjemløs i New York, men en norsk fattig kvinne kan samtidig være mer beskyttet for klimaendringer enn en rik mann i Pakistan.
På gruppenivå er det likevel slik at det finnes et «vi» i verden som bidrar mest til denne katastrofen, og som likevel reiser på første klasse, mens de som bidrar minst er stuet sammen under dekk. Det er som med Titanic: Skipet i seg selv kan være et bilde på politikk og ulikhetene vi lever i sammen, men livbåtene de rikeste fikk tilgang til, er også et bilde på mulighetene vi rikeste har til å slippe unna de verste konsekvensene.
Hetebølger og skogbranner: - Lokalvalg kan bli et klimavalg
Alt dette klasse-rotet i møte med klima skaper nye utfordringer for fagforeninger og LO, som muligens må utvikle en ny type øko-marxistisk analyse og våge gå til klimastreik mens man trygger medlemmer med at klimaløsninger ikke skal ta fra dem hus, hjem og den lokale helsestasjonen. Vi skal ikke bare miste, men også få: Sekstimers arbeidsdag, for eksempel.
Klimapolitikk kan ikke være en nøytral affære som er blind for politiske skillelinjer. Så lenge kapitalismen er systemet som muliggjør krisen, kan ikke klimakamp frakobles kapitalismekritikk. Da blir det partipolitisk, og da blir det fagforeninger som er nøkkelen som presser fram demokratiske endringer. Vi som har sett filmen «Oppenheimer» vet at stater kan hvis de vil: Kaste penger etter de beste vitenskapsfolkene og jage gjennombrudd inntil målet er nådd. Den gang var det med mål om destruksjon, denne gangen er målet å hindre det samme.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei
Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.
Jan-Erik Østlie