Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fellesforbundets Jørn Eggum og Norsk Industris Knut Sunde kom omsider til enighet i lønnsoppgjøret. Kroner og kompetanse er stikkordene.

Partene ble enige om tillegg som gir en samlet ramme på 5,2 prosent lønnsøkning. Dette vil gi solid reallønnsforbedring dersom prisene i år øker med 4,1 prosent, som er ekspertanslaget partene forholder seg til. Økt kjøpekraft altså, etter tre år med svekket kjøpekraft.

Fellesforbundets medlemmer i industrien er sikret et sentralt tillegg på sju kroner timen. 

Resten av rammen må hentes ut i lokale forhandlinger. Her bør det være gode muligheter til å lykkes, for industribedriftene går gjennomgående godt, blant annet takket være en svak krone.

Samtidig er det et faktum at eierne har fått en større del av verdiskapningen enn det som lenge har vært normalt. Derfor er det høyst rimelig at arbeidstakerne får sin rettmessige del av kaka. I tillegg gis det et lavlønnstillegg på 3,50 kroner timen.

På toppen av dette har Fellesforbundet fått gjennomslag for en etter- og videreutdanningsreform.

Underveis i meklingen ble det tatt kontakt med statsminister Jonas Gahr Støre, som nå har lovet å få på plass en slik reform. Dette var Yngve Hågensens store prosjekt som LO-leder i 1998. Finansieringen har dessverre uteblitt.

Men nå skal dette bli en realitet som et trepartssamarbeid mellom Norsk Industri, Fellesforbundet og staten. Her ser vi et suksessfullt resultat av den norske modellen på sitt beste.

LO-familien bør være godt fornøyd med kursen som Fellesforbundet har staket ut gjennom det såkalte frontfaget i industrien.

En ramme på 5,2 prosent gir en solid påplussing som i neste omgang bør resultere i økt kjøpekraft. Denne prosenten vil nå danne normen for de påfølgende lønnsforhandlingene, både i privat og offentlig sektor. Her må det vises disiplin.

Samtidig er 5,2 prosent trolig innenfor det Norges Bank har kalkulert med, men helt på grensen.

Norsk Industris Knut Sunde gikk langt i å garantere at lønnsoppgjøret ikke vil føre til at sentralbanksjef Ida Wolden Bache justerer rentebanen opp.

Det er altså fortsatt håp om at styringsrenta vil bli satt ned på tampen av året og at den vil krype enda lavere neste år.

Utenforstående faktorer har ført til at prisene har økt mer enn anslått flere år på rad, og at arbeidstakerne dermed har fått svekket kjøpekraft.

Pandemien og krigen i Ukraina er to slike faktorer. Nå er den økonomiske situasjonen mer oversiktlig, og vi har en fallende inflasjon.

Dermed bør det være gode utsikter til at arbeidstakere flest får mer å rutte med slik at det blir pluss i regnskapet når 2024 er over.

Årets lønnsoppgjør er et resultat av kollektiv fornuft mellom tre parter.

Regjeringen stilte opp. Situasjonen tilsa at bedriftene måtte strekke seg til det ytterste. Og Jørn Eggum kan koste på seg det bredeste smilet.

I år var det vanlige arbeidsfolks tur. Alternativet hadde vært streik.