JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Kong Harald ville beholde bekjennelsesparagrafen og fikk medhold av Stortinget.

Kong Harald ville beholde bekjennelsesparagrafen og fikk medhold av Stortinget.

Terje Heiestad/Stortinget.

Kommentar:

«Kongens trosplikt»

Lørdag blir prinsesse Ingrid Alexandra konfirmert som medlem av Den norske kirke.
28.08.2019
14:00
28.08.2019 12:25

kjell.werner@anb.no

Bestefaren, kong Harald, har sørget for at prinsessen må gå i hans fotspor. Prinsessen har intet valg. Hun kan ikke konfirmere seg borgerlig, konvertere til en annen religion eller være ikke-troende. Som tronarving må prinsesse Ingrid Alexandra nemlig bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Det framgår kort og godt av Grunnloven.

Statskirken opphørte riktignok som ordning 1. januar 2017, men Kongen må fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. I forkant av skillet mellom staten og kirken ville daværende kirkeminister Trond Giske (Ap) ha kong Haralds mening om den aktuelle paragrafen i Grunnloven. Svaret var at det er «naturlig» at Kongen fortsatt skal være medlem av den norske folkekirken. Og slik ble det.
Følg oss på Facebook

Stortinget beholdt bekjennelsesparagrafen selv om det trolig var flertall for å fjerne den. Kongen brukte i realiteten sin beskjedne makt til å trosse de folkevalgte. Stortinget bøyde dessverre av. Dette viser at Den norske kirke ikke er helt fristilt fra staten, for Kongen tror i praksis på vegne av hele nasjonen. Denne koblingen underbygger også argumentet om at kongedømmet i dag er en anakronisme. Men når vi først har en slik statsform, så burde Stortinget ha valgt et monarki uten bekjennelsesplikt.

Kong Harald har selv uttalt seg om denne striden. Da avviste han kritikernes påstand om at han med sitt råd til Trond Giske i 2008 forsøkte å stoppe skillet mellom kirke og stat. «Jeg håper og tror de ser at jeg er et vanlig medlem av folkekirken. Jeg er tilstede på bispevigsler som person. Jeg blir invitert og sier ja takk. Jeg er ikke lenger leder av den norske folkekirke, verken i navnet eller gavnet», sa kong Harald til NRK i januar 2016. Problemet er at kong Harald ikke er noe vanlig medlem av den norske folkekirken. Han er konge.

Følg oss på Facebook

Kongehuset har en sterk stilling i Norge. De tre kongene vi har hatt siden 1905 har skjøttet oppgaven på en god måte, og de har vært samlende skikkelser for nasjonen. Denne symbolkraften kan ikke undervurderes, men det må likevel gå an å føre en prinsipiell debatt om monarkiet som statsform. Problemet er bare at de som slår ring om kongehuset, bare i beskjeden grad har kommet med velbegrunnede argumenter.

Makt og posisjon bør ikke gå i arv. I dette tilfellet er det altså plikten til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro som går i arv. Trosfriheten gjelder for alle nordmenn, bare ikke Kongen og de arveberettigete til tronen. Det bør være et tankekors i forbindelse med prinsesse Ingrid Alexandras konfirmasjon i Slottskapellet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.08.2019
14:00
28.08.2019 12:25