Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

I to år har Sjømannsforbundet advart mot en mannskapskrise dersom Norge skulle komme i en krig.

LO-forbundet har derfor etterlyst en robust bemanningsplan.

Nå blir de hørt: Regjeringa har startet med å se på bemanningen av norske skip i krig.

– Det er svært gledelig at regjeringen endelig går i gang med en slik plan, sier LO-forbundets leder, Kurt Inge Angell.

Har høy prioritet

Havminister Marianne Sivertsen Næss sier til FriFagbevegelse at Nærings- og fiskeridepartementet har satt i gang en intern utredning.

– Det er for å identifisere eventuelle risikoer knyttet til bemanning av norskkontrollerte skip i krise og krig.

Departementet vil inkludere partene i arbeidslivet, gjennomgå eksisterende dokumenter og litteratur, samt gjøre juridiske vurderinger av regelverket som fins i dag, opplyser de.

 – Vi har i dag manglende kunnskapsgrunnlag for hvordan bemanningssituasjonen vil se ut i krise og krig, så dette er viktig arbeid som har høy prioritet, fortsetter havministeren.

Angell i Sjømannsforbundet understreker at både sivilbefolkningen og Forsvaret vil være helt avhengig av norske sjøfolk i krise og krig.

– En robust og operativ bemanningsplan kan sørge for at forsyningslinjer opprettholdes i krig og at Forsvaret og Nato får transportert sitt materiell, sier han.

Stor risiko å ikke ha norske sjøfolk

Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Sjøkrigsskolen, mener Norge er ekstremt avhengig av aktivitet på havet.

Han legger til at vi må erkjenne at norske maritime kapasiteter og kompetanse er en strategisk svært viktig ressurs, ikke bare for Norge, men for den vestlige alliansen.

– Norsk maritim kapasitet og kompetanse, bredt forstått, er en verdifull strategisk ressurs. Det betyr også at den er en utsatt strategisk sårbarhet og et sikkerhetspolitisk tyngdepunkt, sier Ulriksen.

Over 80 prosent av all import til Norge kommer med skip. Uten forsyninger med skip vil sivilbefolkningen stå uten essensielle produkter som mat, klær og legemidler.

– Vi kan ikke legge til grunn at utenlandske sjøfolk skal forsyne den norske befolkningen i krig, det må vi sørge for selv med norske skip og norske sjøfolk, sier forbundsleder Angell.

Ståle Ulriksen mener at det faktisk kan være en stor risiko å ikke ha norske sjøfolk om det skulle bryte ut krig:

– Man kan spørre seg om hvor disse sjøfolkene vil ta ordrene fra i en storkrig. Har rederiet eller flaggstat da kontroll over hva mannskapet velger å gjøre? Om de velger å følge ordre fra hjemlandet vil de vestlig-eide flåtene raskt kunne reduseres betydelig, og det er høy risiko for at egne ressurser kan bli brukt mot oss i en krig.

– Dette poenget understreker hvor viktig det er å ha egne sjøfolk. Handelsflåtene er strategiske ressurser, men uten sjøfolk man kan stole på, kan de også være en sikkerhetsrisiko, sier forskeren til FriFagbevegelse.

Kan bli mannskapskrise over natten 

Mange av poengene til Ulriksen er grunnen til at Sjømannsforbundet i to år har stresset med behovet for en bemanningsplan.  

Rundt 700 norske skip seiler på NIS-flagg, som vil bli en del av handelsflåten. Her er 90 prosent av mannskapet utenlandske og 70 prosent av disse igjen er filippinere.

Nylig gikk Filippinene ut og advarte sine sjøfolk om å ikke seile i Gulfen, noe som innebærer at filippinske sjøfolk må erstattes med andre lands sjøfolk.

Dette vil også skje om Norge blir involvert i en krig, advarer Sjømannsforbundet.

– Sjøfolkenes hjemstat vil sannsynligvis legge ned forbud mot at sjøfolkene jobber på et skip i krig, og enda mindre et NATO-skip, som norskregistrerte skip vil bli oppfattet som. Det vil lett bli oppfattet som at hjemstaten har tatt stilling i saken, sier Angell.

Det vil i så fall føre til en mannskapskrise over natten i hele den norske utenriksflåten dersom man ikke har en plan for å erstatte alle de utenlandske sjøfolkene.

– Det er kun norske sjøfolk som kan pålegges å arbeide i krig, noe som ble presisert i sivilberedskapsloven, presiserer Angell.

Det er for sent å foreta mannskapsbytte når en krig først har brutt ut. Å lage en bemanningsplan kan ikke komme fort nok, mener forbundslederen.

Ingen info til sjøfolk

Sjøfolk har også etterlyst informasjon om sine plikter og rettigheter om det skulle bli krig og de må seile i handelsflåten.

Foreløpig er det lite svar å få.

– Vi bør lære av historien, der det ble mange vonde følelser etter krigen, fordi det ikke var tydelig hva sjøfolk kunne forvente og hadde krav på, har matros Christian Stenberg Hetty tidligere sagt til FriFagbevegelse.