Tri Willy Nguyen Dinh

tri.nguyen@lomedia.no

Sivile sjøfolk som tjenestegjør for Norge i en krig, vil sannsynligvis bli militære mål og kan lovlig utsettes for angrep.

Det slås fast i en fersk rapport bestilt av Norsk Sjømannsforbund.

Rapporten er skrevet av Sigmund Simonsen, professor i sjørett og militærrett ved Høgskulen på Vestlandet og Arne Willy Dahl, tidligere generaladvokat.

Lovlige angrepsmål

I rapporten står det:

«I det en væpnet konflikt og krig faktisk bryter ut reguleres krigføringen av krigens folkerett. Da er utgangspunktet at militære mål, det vil si militære gjenstander og militært personell lovlig kan angripes – de er lovlige mål, men det er ikke sivile gjenstander eller personer undergitt beskyttelse.»

Videre står det blant annet at sivile skip kan miste sin status som beskyttet og bli ansett som militære mål dersom fienden har grunn til å mene at skipet gir et effektivt bidrag til motpartens militære operasjoner.

– Sivile skip som gjør en jobb for staten, kan lett bli ansett som lovlige krigsmål, med den risiko det medfører for sivile sjøfolk om bord. Det er ikke bare når de frakter stridsvogner, våpen og ammunisjon at de bidrar. De kan også bli ansett som viktige bidragsytere hvis de for eksempel frakter drivstoff og bygningsmaterialer, som kan være «gods av militær betydning, sier professor Sigmund Simonsen.

Sjøfolk vil bidra

Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund, mener det ikke finnes tvil om at sivile sjøfolk kan bli angrepet i en krig.

– Rundt 85 prosent av alle varene som kommer til Norge kommer sjøveien. Om sivile sjøfolk frakter PC-er, telefoner, matvarer eller lignende, som kan eller skal brukes av Forsvaret, og det vil de komme til å gjøre, så kan fienden anse det som at disse varene er viktige eller et effektivt bidrag for Forsvaret og militæret i Norge. Dermed kan fienden anse sjøfolk som bidragsytere i en krig og lovlig utsette dem for angrep, sier Pettersen.

Lite informasjon

Nå krever sjøfolk en redegjørelse, tydelig informasjon og bevisstgjøring rundt denne problemstillingen fra myndighetene. 

– Om det blir nødvendig, er jeg klar til å bidra for Norge. Men da vil jeg ha skikkelig informasjon om dette, sier kaptein på offshoreskipet «Normand Tonjer», Gunnar Paulsen.

– Jeg er klar til å bidra for Norge, men da vil jeg ha skikkelig informasjon, sier Kkaptein Gunnar Paulsen.

Privat

Han synes det er skremmende at sjøfolk vet så lite om sine rettigheter og plikter.

– Vi må vite dette før en eventuell krig bryter ut. Får vi krigstillegg? Får vi beskyttelse? Jeg forventer at myndighetene skal være med å betale for økt risiko. Nå vet vi at vi kan bli angrepet og skadet, likevel vet vi ingenting om hva vi har krav på, sier Paulsen oppgitt.

– Nesten alt som kommer til Norge må komme med sivil skipsfart, dette bør myndighetene ta til seg. De vet hvor viktige sjøfolk er, og hvor viktige vi blir i en krig. Likevel tar de seg ikke tid til å gi oss skikkelig informasjon. Det er veldig skuffende.

Krigen er nærmere

Mange sjøfolk opplever krig som fjernt, men i den sikkerhetspolitiske situasjon vi er i nå, er krigen nærmere enn på lenge.

Det mener matros på Statsraad Lehmkuhl, Christian Stenberg Hetty.

– Det er vanskelig for mange sjøfolk å forstå at vi kan bli militære mål, men denne rapporten bør få opp øynene på både oss og politikerne. Mange, særlig de som har familie, kan nok slutte i sitt virke på sjøen, især hvis vi ikke vet hva det innebærer. Det bør myndighetene ta til seg, sier Hetty.

Også han vil stå i tjeneste for landet sitt, men ønsker å være forberedt på hva det innebærer.

– Vi bør lære av historien, der det ble mange vonde følelser etter krigen, fordi det ikke var tydelig hva sjøfolk kunne forvente og hadde krav på.

Hetty mener sikkerhet og det å overleve er viktigst, men det er også viktig å ikke miste livsgrunnlaget sitt over natta.

– Jeg opplever at det er null informasjon. Jeg savner å vite hva de sivile sjøfolkene blir påkrevd å gjøre, hvilken beskyttelse vi får, og hva slags lønns- og arbeidsvilkår det skal være. Kan man gjøre innskrenkninger i vilkårene i en krigssituasjon, spør han seg.

Han ber politikere stoppe opp og lytte til sjøfolk, og gi svar som sjøfolk kan bli trygge på.

– Jeg forventer ikke at alle skjønner hva vi gjør og hva vi betyr, men jeg forventer at de skal lytte til oss, for det er vi som vet mest om dette, sier Hetty.

Må utredes i fredstid

En tidligere høyesterettsadvokat var også til stede under lanseringen av rapporten til Simonsen og Dahl.

Vedkommende ønsker å være anonym, men i sitt innlegg understreket de at lovforslaget til ny sivilbeskyttelseslov handler om sivil arbeidsplikt – ikke om sivile i militære operasjoner.

– Det er viktig med et klart skille mellom sivil og militær aktivitet, noe som ikke er problematisert i forslaget, sa de.

De påpekte at folkeretten skiller klart mellom stridende og sivile – kun stridende er lovlige militære mål. Norge har plikt til å beskytte sine sivile, selv om det er utfordrende i krig og krise.

– Det blir særlig vanskelig å trekke dette skillet hvis handelsflåten rekvireres av staten, og sjøfolk på sivile skip pålegges arbeidsplikt som en del av en militær strategi. Myndighetene må klargjøre statusen til sivile skip og sjøfolk i en sivilberedskapslov, sa de.

Innlegget ble avsluttet med å understreke viktigheten av å diskutere dette i fredstid, slik at befolkningen og berørte yrkesgrupper – særlig sjøfolk med den spesielle historiske tilknytning de har til Norge i krig - at man på forhånd vet og forstår hvilke oppgaver man går inn i, og hvilken risiko det kan medføre.

Frykter mannskapsflukt

Hurtigrutens kystskip og Expedition-skipene deres (HX), er eksempler på norske skip som kan bidra i forsyningslinjen om det skulle bryte ut en krisesituasjon.

Maskinsjef i HX, Tommy Alfheim, advarer mot at mangel på skikkelig informasjon kan føre til mannskapsflukt.

– En redegjørelse må komme fort som fy. Myndighetene må tørre å si dette høyt og tydelig, og være ærlige på at sivile sjøfolk plutselig kan bli en del av militæret.

Jeg er redd flere med meg kan rømme yrket, sier maskinsjef Tommy Alfheim

Privat

Han er redd mangelen på tydelig informasjon kan skremme mange bort fra yrket – også ungdommer som vurderer yrket.

– Hvis man ikke vet hva det innebærer å bli sjømann, så vil man la være å bli det. Jeg har selv en datter på 19 år som er lærling på Hurtigruten nå. Jeg vil kanskje anbefale henne å bli noe annet hvis vi ikke helt vet hva det innebærer for sjøfolk å bidra i en krig. Vi er ganske lette mål når vi er på havet. Det er stor risiko, vi er heller ikke så godt betalt, så det minste vi kan kreve er at de tar oss seriøst og gir oss klare svar.

Kartlegger

Frifagbevegelse har prøvd å få departementene i tale om disse temaene.

De ønsker ikke å la seg intervjue.

«Forsvaret har fått i oppdrag å kartlegge hvilke funksjoner som Forsvaret er avhengige av som havner over terskelen for direkte deltagelse i fiendtlighetene, og som dermed må utøves av militært personell i tilfelle væpnet konflikt. Vi ønsker ikke å forskuttere utfallet av denne kartleggingen, og inntil Forsvarets vurderinger foreligger ønsker vi ikke å kommentere konkrete enkeltgruppers folkerettslige status», skriver Forsvarsdepartementet i en e-post.

Justisdepartementet skriver at de er klar over at det er flere konkrete problemstillinger som lovforslaget om sivilbeskyttelseslov ikke avklarer:

«En helt grunnleggende avgrensning i forslaget er at det ikke er tillatt å pålegge sivile arbeidsplikt som etter folkeretten vil innebære direkte deltakelse i fiendtlighetene.»

I lovproposisjonen står det blant annet: «Det må da heller vurderes om oppgavene skal utføres av personell med tjenesteplikt i Forsvaret. Forslaget innebærer imidlertid ikke at sivile er beskyttet mot å bli pålagt stillinger som medfører risiko for å bli sivil følgeskade som følge av angrep på lovlige militære mål. Det understrekes likevel at statens plikt til å beskytte sine sivile borgere mot angrep vil tre inn når faren for dette er tilstrekkelig nærliggende».

Departementet ønsker ikke å utdype dette i et intervju.

– Etter skipsarbeidsloven har sjøfolk faktisk rett til å fratre tjenesten dersom skipet skal gå i farvann hvor det er krig eller krigslignende forhold, sier advokat Pettersen.

Forslaget til ny sivilbeskyttelseslov som nå foreligger er ikke godt nok, mener sjøfolka.

– Vi etterlyste svar på flere spørsmål i høringen, og jeg må bare konstatere at regjeringen ikke har gitt sjøfolkene svar. Vi ga også klar beskjed om at lovforslaget må settes på hold inntil disse spørsmålene er godt utredet. Regjeringen ønsker blant annet så mye fullmakt at man i ytterste konsekvens kan sette til side skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven i sin helhet. Vi mener det trengs en skikkelig utredning rundt dette, sier Terje Hernes Pettersen.