Mette Johnsen Walker

Skolenes landsforbund har tatt problemstillingen inn i årets lønnsoppgjør, og håper på sårt trengte ressurser for å bedre arbeidsforholdene til ansatte i skolen.

Ansatte i skolen er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler, sammen med yrker innen helse og omsorg og politi og vakttjenester. 26 prosent av grunnskolelærere oppgir at de har vært utsatt for vold og/eller trusler på arbeidsplassen, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Til høsten settes et av de viktigste prosjektene i skolen og i arbeidslivet i gang: Fullføringsreformen. I reformen innføres blant annet en rett til at alle som begynner på videregående opplæring, skal få rett til å fullføre utdanningen.

Kort fortalt kan vi si at det er særlig to ting vi må lykkes med for å skape et samfunn der alle får mulighet til å skape seg gode liv:

• Et fleksibelt opplæringsløp som tar hensyn til ungdom og voksnes ønsker, erfaringer og livssituasjon

• En videregående opplæring som er preget av mestring, motivasjon og læring og gir relevant kompetanse til videre utdanning og arbeid

Behovet for å få kvalifiserte folk ut i arbeidslivet er større enn noen gang. Med rundt 100 tiltak skal fullføringsreformen bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.

Lærere, og spesielt kontaktlærere, har rapportert om at tiden deres brukes til altfor mange andre oppgaver enn å undervise. Det kan være til hinder for å komme i mål med reformen. Også i barnehagen er det rapportert om at tiden brukes til annet enn å planlegge gode opplegg og være med barna.

En undersøkelse utført blant våre medlemmer, høsten 2023, avdekker en arbeidshverdag der lærerne gjør alt annet enn å drive undervisning. Lærere vasker urin, avføring og blod, handler mat, trøster, vekker unger som ikke er kommet seg på skolen, hjelper til med bank-id og alt mulig annet som ikke har med undervisning å gjøre. Slik skal det ikke være.

Riktig bruk av kompetanse er derfor viktig. For at kommuner og fylkeskommuner skal utføre kvalitativt gode og trygge tjenester til alle innbyggere, er de ansattes kompetanse er en avgjørende faktor for å kunne levere på dette samfunnsoppdraget. Det vil gi trygge lærere og trygghet i klasserommet dersom læreren har andre ansatte med sosialfaglig kompetanse med seg på skolen. Det handler om å styrke laget rundt eleven – og det handler om ressurser.

Riktig kompetanse på rett sted gir også den ansatte tilbake kontrollen på det som må gjøres i klasserommet. At de kjenner på at de strekker til. Da reduseres sannsynligheten for å bli utbrent, og sykmeldt. Det vil skape mer ro i klasserommet, fordi da kommer det inn ansatte med riktig kompetanse. Både elever og voksne trenger å kjenne på tilhørighet. De trenger å kjenne på at de bringer noe inn i fellesskapet, og at fellesskapet har noe å gi dem.

Skolenes landsforbund ser også et behov for å oppgavefordele arbeidsmengden slik at alle elever kan få dekket sine behov i fellesskolen. I dag tilfaller mange arbeidsoppgaver som ikke er knyttet til mandatet i opplæringsloven på læreren.

Skolens dannelsesoppdrag er å bygge fremtidens borgere. Da må ansatte i skolen få ressursene som betinger bedre arbeidsforhold. Skolenes landsforbund har derfor dette, i tillegg til at de andre yrkesgruppene skal bli verdsatt bedre, som krav i årets oppgjør i kommunesektoren. Bare slik kan vi slå en trygg ring om en sterk fellesskole.