Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Prisene presses trolig opp, og i neste omgang kommer fagbevegelsen med et ditto høyere lønnskrav. Dette er et tenkelig scenario etter å ha hørt på sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Det dystre bakteppet for rapporten om NHOs økonomiske overblikk er naturlig nok Russlands pågående krig i Ukraina. Krigen vil påvirke verdensøkonomien og dermed også norsk økonomi.

NHO holder riktignok fast på den forventede prisveksten på 2,6 prosent, slik den foreløpig er anslått av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). «Det er det som er å si om den saken», sier NHOs sjeføkonom. Øystein Dørum må naturlig nok forholde seg lojalt til utvalget han selv er medlem av. TBU kommer med et nytt prisanslag 10. mars, dagen etter at lønnsoppgjøret etter planen skal starte.

I år er det et forbundsvist oppgjør hvor industrien forhandler først. Fellesforbundets Jørn Eggum vil kreve forbedret kjøpekraft. Lønningene må dermed øke mer enn prisene. Hvis nye og oppdaterte anslag viser en høyere prissting enn de 2,6 prosentene som foreløpig gjelder, så vil fagbevegelsen kreve tilsvarende mer i lønn.

I NHO-rapporten kan vi lese at prisveksten i industrilandene er den høyeste på flere tiår, «takket være» sterk global etterspørsel, knapphet og flaskehalser i en rekke markeder. Samtidig varsles det berettiget bekymring for at inflasjonen kan bli mer langvarig enn det som godt er. «Dette skyldes blant annet at høy prisvekst kan påvirke lønnskrav og prissetting. Krigen i Ukraina vil trolig forsterke dette gjennom å drive opp prisene på energi og andre råvarer», heter det i rapporten.

Mange nordmenn har spart penger under koronapandemien, penger som nå ventelig blir frigjort og dermed bidrar positivt til å løfte den økonomiske aktiviteten. Noen av disse sparepengene har gått med til å betale skyhøye strømregninger, men denne kostnaden inngår i prisanslaget som igjen danner grunnlaget for lønnskravene.

Det er optimisme å spore i næringslivet her til lands. De fleste bedriftene har tatt igjen det tapte fra koronakrisen, og arbeidsledigheten er lav. Mangelen på arbeidskraft er på sitt største siden 2008. Oppsvinget ute i verden gir utsikter til norsk eksportvekst.

Utfordringen er at todelingen i næringslivet har blitt enda større som følge av koronakrisen. Luftfarten, restaurantene, reiselivet og deler av transportbransjen er sektorer som har fått svekket lønnsevne. Det kan bli ekstra vanskelig for slike bedrifter dersom krigen fører til en pris- og lønnsspiral.

Norges Bank har også et ris bak speilet. NHOs sjeføkonom spår at styringsrenta blir satt opp mer enn det Norges Bank så langt har signalisert. Nordmenn med høy boliggjeld risikerer å få økonomisk bank.