Bjarte Engelsen Syse

Kriminalomsorgen har i likhet med resten av det offentlige Norge måttet delta i den store dugnaden kjent som ABE-reformen. Siden 2014 har det angivelig blitt effektivisert bort 220 millioner kroner i denne etaten. Når man bruker ordet «angivelig» så er det bevisst. Bakgrunnen er at det som fra Regjeringspartiene nevnes som effektivisering oppleves som et reelt kutt av arbeidstakerorganisasjoner, fengselsledelse og ansatte i kriminalomsorgen.

Landets politiske ledelse har ved flere anledninger påpekt at dette ikke er et kutt, men kun snakk om smartere bruk av penger. De har også vist til økte budsjetter for kriminalomsorgen. Videre viser de og til en økt aktivisering av innsatte. De sier også at kuttene ikke går ut over førstelinjen (fengselsbetjenter i kontakt med innsatte) og mener derfor at det ikke er en realitet i bekymringene som blant annet Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har uttalt. Kuttene er kun gjort i logistikk og administrasjon ifølge regjeringen.

3. september 2020 kunne man lese på TV2 en artikkel med tittel «Roper varsku om norske fengsler: – Det går ut over alles sikkerhet». Her viser man til en undersøkelse gjennomført av rusfeltets samarbeidsorgan Actis. I undersøkelsen svarer 75 prosent – eller 3 av 4 ansatte i fengslene at kvalitet på klargjøringsarbeid før løslatelse har blitt dårligere de siste årene.

Tallene regjeringen legger fram synes å ha blitt gjort diffuse og misvisende med viten og vilje. Dette er bekymringsfullt. Som nevnt hevder de styrende partier at Kriminalomsorgen er blitt styrket økonomisk sett. Dette er direkte feil. Budsjettene er blitt økt. Økte budsjetter skal dekke økte lønnskostnader samt nybygde fengsler. Det betyr at de reelle driftsmidlene i stedet er blitt betydelig svekket. La oss se på et eksempel som kan synliggjøre dette enda bedre: Tenk deg at du går til butikken for å handle et brød til 15 kroner for din gamle bestemor. Vel framme på butikken finner du ut at prisen på brødet er gått opp til 20 kroner. Da hjelper det lite om din bestemor vippser deg 3 kroner. Du vil fremdeles ha 2 kroner for lite til å kunne kjøpe brødet.

Dette er blitt kommunisert ved flere anledninger fra samtlige nivå i kriminalomsorgen. Fra den enkelte anstalt, lokaltillitsvalgte og opp til øverste posisjon innenfor Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Hva er så resultatet av slike kutt? Fengsler og anstalter har vært nødt til å kutte i bemanning. Måten dette har vært gjort på er sammenslåinger av anstalter, nedleggelser, vakante stillinger og kutt i årsverk. Ved å sette stillinger vakante har man ikke på papiret lagt ned stillingen, den er bare ikke besatt. Videre er programvirksomhet på anstaltene, som er ment å skulle motvirke nye kriminelle handlinger, blitt lagt ned. Dette fordi program i seg selv både krever økonomi og fengselsbetjenter som man ikke lenger har.

Regjeringen hevder at aktiviseringen av innsatte har økt fra 77 prosent i 2013 til 82 prosent i 2019. Dette er et alvorlig misbruk av tall og direkte feil. Man har nå nemlig delt opp dagene i to og innført et system som gjør at en halv dags sysselsetting av en innsatt føres som en heldags sysselsetting. To mennesker kan altså føres som 100 prosent sysselsatt gjennom én arbeidsplass eller et aktivitetstilbud tidligere ment for ett menneske. En person før lunsj og en etter.

Videre blir transport fra celle til helseavdeling på anstalt ført som aktivisering. Samtale med prest blir ført som aktivisering og kommunikasjon med ansatte noteres og føres som aktivisering. Det er altså direkte omskriving av tallene på en måte formet slik at kriminalpolitikken ført av regjeringen skal framstå som vellykket. Realiteten er derimot at den er betraktelig svekket.

Den bevisste undergravingen og misbruken av tallene er et urent politisk spill som kan få en til å tenke på Watergate-skandalen som førte til president Nixons avgang i 1974. Det norske folk er våre politikeres arbeidsgivere, ikke omvendt. Regjeringen burde isteden være takknemlig for at organisasjoner med kompetanse innenfor fagfeltet skaffer informasjon til veie, og lytte.