Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen foreslår nye regler for å øke andelen kvinner i bedrifters styrer.

Suksessen med kvotering i ASA-styrene skal danne modell for en tilsvarende ordning i AS-selskap som ikke er fullt så store. Forslaget møter motstand fra deler av næringslivet og blant borgerlige politikere.

Frps Sivert Bjørnstad er blant dem som vender tommelen ned.

«Vi ønsker mer likestilling», sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). «Vi har statistikk som viser at vi må ta ordentlig grep», sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). Regjeringen stiller derfor krav om representasjon av begge kjønn i styrene for aksjeselskap, ansvarlige selskap, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.

De minste selskapene slipper unna, men regjeringen skisserer at kravene skal gjelde for selskap med 20, 30 eller 50 ansatte.

Regjeringen ber nå om råd på hvilken størrelse som skal være grensen kvoteringen. Det nye likestillingskravet vil gjelde for mellom 10.000 og 25.000 selskap, avhengig av hvor grensen settes. Målet er 40 prosent representasjon. Dersom et styre består eksempelvis av fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med to personer.

Bakteppet er det faktum at Bondevik II-regjeringen innførte krav om 40 prosent representasjon i ASA-styrer, altså i de store allmennaksjeselskapene.

Dette er en suksesshistorie. Fersk opptelling forteller om 43 prosent kvinneandel i ASA-styrene. I vanlige aksjeselskap står det imidlertid dårligere til. Der er kvinneandelen i snitt skarve 20 prosent. Sju av ti aksjeselskap består utelukkende av menn.

Det var daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) som skapte vei i vellinga.

I februar 2002 kuppet han regjeringen – og ikke minst Høyres stortingsgruppe – ved å lansere grepet om minst 40 prosent representasjon i ASA-styrene nærmest som vedtatt. Statsråden var møkk lei «Gutteklubben grei».

Gabrielsen gikk rett ut i VG uten å konferere med noen, ikke engang med statsminister Kjell Magne Bondevik.

Høyre-statsråden visste at forslaget ville ha falt på steingrunn dersom han hadde kjørt en normal prosess internt. Seks år senere kunne Gabrielsen triumferende fortelle at målet var nådd. Antallet kvinnelige styremedlemmer i ASA-styrene hadde steget fra 200 til nærmere 1.000.

Det kan selvsagt diskuteres hvor store selskapene bør være før et nytt krav slår inn i konkret kvotering.

Her bør regjeringen velge en pragmatisk tilnærming. Men det beste må ikke bli det godes verste fiende. Hovedmålet må stå fast. Ansgar Gabrielsen har forbilledlig vist vei.

Det er på høy tid å bruke kraftigere lut for å få flere kvinner inn i styrene for bedrifter av en viss størrelse.

Vettet er likt fordelt mellom mann og kvinne. Og det er nok av kvalifiserte kvinner i næringslivets rekker. Likestillingskampen er ikke over.

Nå er det vanlige bedrifters tur.