Lena Henriksen, politisk leder i Den norske jordmorforening

Kvinner tjener i snitt 87,6 prosent av en gjennomsnittlig mannsinntekt, viser årets TBU-tall. En tilbakegang på 0,3 prosent siden i fjor.

Omregnet til dager i året, har menn i snitt allerede tjent en gjennomsnittlig kvinnelønn 16. november. Det betyr at fra og med i dag, jobber kvinner i prinsippet gratis ut året.

Hver gang vi hever stemmen for å kreve likelønn, er mange raskt ute med å bortforklare problemet. Noen hevder at lønnsgapet ikke eksisterer, og få er villige til å diskutere løsninger.

Vi trenger en felles problemforståelse dersom vi skal bekjempe lønnsforskjellene. Derfor må vi igjen heve fanen på likelønnsdagen.

Aktuelt: Kvinners egen feil at de tjener dårlig, mener Trygve Hegnar

Den norske jordmorforening er fagforeningen for jordmødre og jordmorstudenter. De fleste medlemmene våre er kvinner i offentlig sektor som har fullført et 6-årig høyere utdanningsløp.

Vi har to autorisasjoner; Vi er sykepleiere og vi er jordmødre. Selv med lang utdanning, har jordmødre en lønn på nesten 100.000 kroner mindre enn sammenlignbare mannsdominerte yrkesgrupper.

Det foregår en verdsettingsdiskriminering av omsorgsyrker som tradisjonelt sett har vært kvinnedominert. Noen påstår dette skyldes at vi ikke skaper verdier. Satt på spissen er jordmoryrket trolig statens aller mest verdiskapende yrke, fordi vi hjelper til når nye liv – og dermed nye skattebetalere – bringes til verden.

Likevel bes vi ta til takke med mindre lønn enn andre i offentlig sektor med like lang utdanning, som sivilingeniører og jurister.

Det er en voksende mangel på jordmødre, og SSB anslår at vi vil mangle 700 jordmorårsverk i 2035. Samfunnet har et skrikende behov for vår arbeidskraft, men fortsatt kjemper jordmødre for et lønnsnivå som reflekterer vårt ansvar for liv og helse.

Etter flere år med gradvis nedgang i lønnsgapet mellom menn og kvinner, har utviklingen stoppet opp. Institutt for samfunnsforskning anslår at det vil ta 50 år før vi oppnår likelønn med dagens tempo.

Det betyr at dagens kvinnelige studenter aldri vil tjene det samme som sine mannlige medstudenter. Det er grunnleggende urettferdig, og likestillingslandet Norge må klare bedre.

Debatt: Er det mulig å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn?

Deltidsarbeid, ulike yrkespreferanser og en høyere andel kvinner i offentlig sektor kan forklare deler av lønnsforskjellene mellom kjønnene, men det forklarer ikke alt. En gjenganger i argumentasjonen er at ulikelønn er selvforskyldt fordi kvinner selv velger å være mindre likestilte.

Dette er en beskrivelse som våre medlemmer ikke kjenner seg igjen i. Det har blitt en etablert sannhet at kvinners deltidsarbeid kan tilskrives forsørgeransvar for barn, men vi vet at dette ikke er representativt for mange som jobber deltid. Det er med andre ord andre mekanismer som gjør at kvinner ikke får tilbud om fulltidsstilling.

Deltidsarbeid som skyldes en for høy arbeidsbelastning til at de ansatte makter å stå i den, kan heller ikke omtales som frivillig. Det er et tankekors at de mest samfunnskritiske funksjonene våre, som vi er helt avhengige av på liv og død, ikke verdsettes deretter.

I dag markerer vi likelønnsdagen, fordi vi en dag håper å slippe det. Vi godtar ikke premisset om at kvinner må nedjustere forventningene sine fordi de tilhører en kvinnedominert sektor.

Vår yrkesgruppe har særaldersgrense grunnet den høye arbeidsbelastningen, og det er uakseptabelt at kvinnene som tar de tyngste løftene i samfunnet vårt ender opp som lønns- og pensjonstapere.

Likelønn kommer ikke av seg selv, og vi gir oss ikke før vi har oppnådd full likestilling for alle.