Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fremskrittspartiet har ikke løftet seg under Sylvi Listhaug ledelse. Likevel er det tilfredshet å spore blant delegatene som møtes på helgens Frp-landsmøte.

Her skal det feires at partiet ble stiftet for 50 år siden, da som «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Opp gjennom årene har det vært interne strider og tøffe maktkamper. Urokråker har blitt kastet på dør.

Men nå er det full harmoni i Frp. Hans Andreas Limi blir valgt til ny nestleder uten motkandidat.

De ferskeste meningsmålingene gir Frp i snitt drøyt 12 prosent.

Det er samme oppslutning som partiet hadde i januar 2020, da Frp forlot regjeringen til Erna Solberg. På februar-målingene skvatt Frp opp til 15 prosent.

Men den positive effekten av bruddet ble et plaff, for allerede i mars var Frp nede på 12-tallet igjen. Siden den gang har partiet vaket relativt stabilt rundt dette nivået.

I storhetstiden under Carl I. Hagen slo Frp gjennom som et typisk protestparti.

Frp ble alternativet til de godt etablerte partiene. Hagen fanget mange misfornøyde velgere med klar tale. Frp ble imidlertid ikke tatt inn den politiske i varmen. Og som protestparti har Frp, med to unntak, gjort det best da det ikke gjaldt - altså mellom valgene.

Under Siv Jensen ble det en ny strategi.

Hun forberedte partiapparatet på at det ville bli andre boller hvis det ble aktuelt å søke regjeringsmakt. Og plutselig sto Høyre-leder Erna Solberg der med åpne armer. Frp ble med i Solbergs regjering mens Venstre og KrF måtte vente på gangen.

Senere ble det plass til alle fire, men dette ble etter hvert altfor heftig for Frp å ha Venstre og KrF med på laget. Det ble «for grått og kjedelig», var beskjeden Frp.

Men den forventede oppturen i opposisjon uteble, både under Erna Solberg og nå under Jonas Gahr Støres regime.

Mange velgere er tydelig misfornøyd med Ap/Sp-regjeringen. Frafalne velgere har i hovedsak satt seg på gjerdet. En stor andel peker på Høyre. Men Sylvi Listhaug har ikke klart å score på denne misnøyen. Merkelig nok, vil mange si.

Frp er tydeligvis ikke lenger den «gode», gamle nødhavnen for misfornøyde velgere.

Mye skyldes at innvandringspolitikk er borte som tema. Sylvi Listhaug forsøker nå å rope ut om alt som er galt, bli mer som Carl I. Hagen under hans glansperiode. Men dette slår ikke an.

Listhaug har blant annet snudd i energipolitikken og frir fånyttes til dem som rammes hardt av rekordhøye strømpriser.

Debatten om hjertesaken eldreomsorg, anført av NRKs avsløring av groteske tilfeller, synes heller ikke å gi Frp gevinst. Men nye kan skje fram til stortingsvalget i 2025.

På den annen side kan partiet ha blitt «for seriøst» som følge av perioden i regjering.

Derfor har det festet seg et visst inntrykk av at Frp likevel ikke vil ha makt. Og velgerne er ikke dumme. Sylvi Listhaugs strategi er avslørt.

Frp har for mange velgere blitt mer irrelevant som parti.