Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Lønnsoppgjøret i industrien endte med 3,7 prosent i økt lønn. Offentlig sektor fikk en ramme på drøye 3,8 prosent. I startfasen av lønnsoppgjøret ble det anslått at årets prisstigning vil ende på 3,3 prosent.

Dermed lå det an vil en brukbar økning i kjøpekraften. Men det var da, og ikke nå. De ferske prognosene fra Statistisk sentralbyrå peker i retning av en prisstigning på 4,7 prosent. Samtidig spår SSB at Norges Bank vil sette opp styringsrenta et halvt prosentpoeng på rentemøtet 23. juni, altså ikke bare opp 0,25 som tidligere signalisert. Flere økonomer sier det samme.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, mener det er stor sannsynlighet for «en dobbel». Han tror i hvert fall at Norges Banks rentebane vil bli hevet. Begrunnelsen er den høye prisstigningen.

Men sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO advarer Norges Bank mot å forhaste seg. Han peker på at mye av prisveksten skyldes internasjonale forhold, ikke norsk økonomi. LO-økonomen er redd for at et for høyt rentenivå vil bremse norsk økonomi så kraftig at det går ut over sysselsettingen.

Problemet er bare at Norge har høy sysselsetting og at arbeidsledigheten er den laveste siden 2008. Mange bedrifter melder om at mangel på kvalifisert arbeidskraft hemmer planlagt ekspansjon.

Onsdag presenterte Øystein Olsen NHOs ferske økonomiske overblikk. Krigen i Ukraina har ført til at mange piler har fått en flatere kurve. De peker ikke lenger så mye opp.

NHO leverer en rekke interessante anslag på makroøkonomiske størrelser, men det er to tall som har gått ut på dato. Prognosen for konsumpriser er nemlig identisk med anslaget ved inngangen på lønnsoppgjøret. Og rammen for oppgjøret er enda mer hellig.

På direkte spørsmål innrømmer Dørum at prisanslaget fra 10. mars «med stor sannsynlighet har gått ut på dato». Det er tradisjon for, og høyst forståelig, at NHO ikke kommer med nye prognoser som kan skape kluss i gjenstående lokale lønnsforhandlinger.

Men det virker likevel litt rart å holde dette kortet så tett til brystet så lenge NHO har en klar formening om andre sider ved norsk økonomi, som for eksempel renta. Det skal bli interessant å se om Norges Bank vil lytte mer til NHO enn til LO.

«Det er ekstremt turbulente tider», sa Dørum på onsdagens presseseminar. Budskapet er at det globalt er motvind fra alle kanter: Flaskehalser i forsyningskjedene, vi har en krig i Ukraina, inflasjonen er høy, rentene er på vei opp, det er uro i finansmarkedene og den kinesiske nedstengningen gir ringvirkninger. Og den norske renta skal altså opp.

Men det var et kapittel i NHOs økonomiske overblikk som ikke ble berørt på seminaret. Fra den kanten varsles det nemlig strammere tider i budsjettpolitikken. Det bør interessere både politikere og velgere at statsbudsjettene blir trangere i årene framover. Vi er der allerede.

I tiåret før koronapandemien sørget veksten i Oljefondet og økte skatteinntekter for 30 milliarder kroner ekstra å rutte med – i snitt hvert år. 13 milliarder av dette gikk med til å dekke økte utgifter til folketrygd og andre regelstyrte ordninger. 17 milliarder var friske penger som politikerne kunne bruke på gode formål.

«De neste åtte årene blir det annerledes», leser jeg i NHO-rapporten. Mens den årlige inntektsveksten halveres, blir de regelstyrte utgiftsøkningene større. All inntektsvekst blir dermed spist opp. Den harde virkeligheten er, slik jeg leser det, at politikerne må lære seg å prioritere. Nye satsinger må kort og godt finansieres med kutt på andre områder. Lett å si, vanskeligere å utføre i praksis.

Dette er ikke så lett for folk flest å forstå. Velgerne ble jo lovet gull og grønne skoger i valgkampen. Samtidig er vi alle bortskjemt med oljeinntekter som smører statsbudsjettene. Velgerne burde ha fått klarere beskjed om den nye økonomiske virkeligheten. Da ville kanskje Jonas Gahr Støre & co hatt en lettere pedagogisk jobb nå.

Lønnsoppgjøret er i hovedsak over. Spist er spist. Fellesforbundets Jørn Eggum varsler imidlertid at LO vil ta igjen det tapte i neste års mellomoppgjør.

Dersom Norges Bank «tar en dobbel» i neste uke, vil arbeidstakere med lånegjeld få en dobbel smell. Og bedriftene får en ekstra utgift. På den annen side må sentralbanksjef Ida Wolden Bache unngå å havne på hælene. Litt is i magen er likevel på sin plass.