Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl, forskere ved AFI

Ansattes kompetanse er en av de aller viktigste innsatsfaktorene i arbeidslivet – enten vi skal produsere aluminium eller ta oss av elever eller pasienter.

Innflytelse er viktig for mestringsfølelse og dermed også trivsel på jobben. Arbeidstakernes innflytelse er også en viktig del av et demokratisk samfunn. Retten til å delta i beslutninger som påvirker oss er et grunnleggende prinsipp.

Å gi ansatte tillit betyr å gi ansatte mulighet til å ta avgjørelser. Økt tillit må derfor innebære mer innflytelse.

Medbestemmelsesbarometeret til AFI har målt ansattes innflytelse siden 2016. Resultatene har vist at norske arbeidstakere har høy grad av innflytelse over arbeidet sitt (utførelsen og kvaliteten).

I 2022 svarte 83 prosent at de hadde stor eller svært stor innflytelse over arbeidet. Beveger vi oss lenger opp i virksomhetene og spør om innflytelse i mer overordene beslutninger, er innflytelsen langt mindre. I 2022 var det 26 prosent som opplevde å ha stor eller svært stor innflytelse i saker som foregår på virksomhetsnivået.

Nytt i årets barometer er at vi også spør om arbeidstakeren har fått mer eller mindre innflytelse i saker som de selv synes er viktig de tre siste årene.

Her finner vi store endringer: 26 prosent svarer at innflytelsen har sunket, mens 20 prosent svarer at den har økt. Det er betydelige forskjeller mellom sektorene. Blant ansatte

• I staten svarer 33 prosent at de har fått mindre innflytelse, 19 prosent har fått mer.

• I statseide virksomheter (100 prosent eid av staten) svarer 30 prosent at de har fått mindre innflytelse, 17 prosent har fått mer.

• I kommunene svarer 28 prosent at de har fått mindre innflytelse, 18 prosent har fått mer.

• I privat sektor svarer 22 prosent at de har fått mindre innflytelse, 23 prosent har fått mer.

En stor andel av arbeidstakerne har fått mindre mulighet til å påvirke beslutninger som er viktige for dem. En litt mindre gruppe har fått større muligheter. Det er altså klare tegn til en todeling i arbeidslivet.

Vi har lett etter kjennetegn ved dem som svarer at innflytelsen har blitt mindre. Her viser analysen at verken utdanning, ansiennitet eller virksomhetenes størrelse har betydning. Blant ansatte i privat sektor finner vi at verken ansettelse i konsern eller utenlandsk eierskap spiller noen rolle.

Derimot finner vi – ikke overraskende – at ledelsen har en viktig rolle. Særlig sterk sammenheng finner vi for arbeidstakere som er enige i påstanden om at toppledelsen stadig får mer makt.

Hvis toppledelsen får mer makt, får de ansatte mindre innflytelse i saker som er viktige for dem. I 2022 svarte 34 prosent av de spurte at de var enige i påstanden om mer makt til toppledelsen.

Dette betyr at studier av ansattes innflytelse må fokusere på beslutningsstrukturene i virksomhetene. Graden av innflytelse over eget arbeid og innflytelse på virksomhetsplan har holdt seg stabil siden 2016.

Men dersom økende toppstyring innebærer at saker som er viktige for de ansatte «vandrer oppover» i virksomheten, må innflytelsen følge etter. Jo flere viktige saker som avgjøres på toppen, jo viktigere blir det å sikre at ansatte også har muligheter for å påvirke disse sakene.

Men – hver og en ansatt kan ikke direkte påvirke beslutninger som fattes på virksomhetsplan. Den norske arbeidslivsmodellen tilsier at det er tillitsvalgte som skal fremme de ansattes interesser og meninger opp til toppledelsen.

I Medbestemmelsesbarometeret har vi også spurt de ansatte om de synes de tillitsvalgte har fått mer eller mindre innflytelse i saker som er viktige for medlemmene.

Vi finner ingen tegn til at økende toppstyring gir mer innflytelse til de tillitsvalgte. Totalt sier 19 prosent at de tillitsvalgtes innflytelse er blitt mindre, mens 7 prosent svarer at de tillitsvalgte har fått mer innflytelse. Her er det små forskjeller mellom sektorene.

Konklusjonen må altså bli at mindre innflytelse til de ansatte i saker som er viktige for dem, ikke kompenseres gjennom økt innflytelse til tillitsvalgte i viktige saker. Tvert imot er det sterk sammenheng mellom svarene. Ansatte som svarer at de selv har fått mindre innflytelse, svarer i større grad enn andre at også de tillitsvalgte har fått mindre innflytelse.

«De tre siste årene» betyr at svarene kan være preget av koronapandemien. Men vi finner altså ingen endring i innflytelse på ulike nivåer når vi sammenlikner tall fra de ulike undersøkelsene vi har gjennomført i tiden 2016 til 2022. 

Det er først når vi spør om de viktige sakene, at endringene viser seg. Det kan bety at disse sakene i stadig større grad avgjøres uten at ansatte og tillitsvalgte involveres.

Dette er viktig kunnskap nå i starten på tillitsreformen.

Medbestemmelsesbarometeret ble etablert i 2016 og følger utviklingen i norsk arbeidsliv med særlig vekt på ansattes innflytelse. 2022-rapporten bygger en representativ undersøkelse blant 4.600 norske arbeidstakere. Barometeret finansieres av NTL, Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet og Legeforeningen.

Les mer: Statsansatte får mindre innflytelse på jobb, ifølge ny forskningsrapport