Roy Pedersen, leder i Nei til EU

Men han tar for lett på konsekvensene av at strøm er blitt en vare som alle andre og ikke lengre ses på som en ressurs for folk, næringsliv og fellesskapets beste.

Bakgrunn: «Sats på strømsparing - makspris kan skape krise», skriver Truls Gulowsen

Markedstvangen og tilknytningen til EUs energiunion og energibyrået ACER har skapt en situasjon der folk må ha hjelp til å betale strømregninga, næringslivet går dukken og nye arbeidsplasser uteblir.

Rimelig strømpris må brukes til å skape et lavutslippsamfunn og ikke selges til høystbydende. Vi får ikke til et helt nødvendig grønt skifte uten rettferdig fordeling, hverken i Norge eller i Europa. Ingen land i Europa er så avhengige av strøm til oppvarming som norske husholdninger. Kortreist kraft betyr mindre energisløsing i form av overføringstap i nettet.

Derfor er det klokt å regulere strømeksporten for å fylle opp vannmagasiner til normalnivå for årstiden, reforhandle utenlandskabler og ta tilbake politisk kontroll med vannkrafta ved å gå ut av EUs energibyrå ACER.

Gulowsen har et poeng i at makspris på strøm for et ubegrenset forbruk ikke er veien å gå. Noe annet er en makspris innenfor et toprissystem. En mulighet er en makspris på 30 til 50 øre per kWh innen et rimelig forbruk eller forbrukstak som Gulowsen kaller det.

Det er også klokt å tenke igjennom samfunnsnytten ved bruk av strømmen. Gulowsen nevner selv elektrifisering av sokkelen fra land og bygging av strømkrevende kryptofabrikker.

Jeg minner om at ESA, overvåkningsorganet for at vi følger EØS-avtalen, nekta Solbergregjeringen å sette en høyere el-avgift på kryptofabrikker enn øvrig næringsliv.

Nok et bevis for at et grønt skifte ikke går hvis man skal underlegges markedstvang.

Debatt: «Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn