Kjell Werner

Prisene på matvarer økte med 10 prosent i fjor. Dette er den høyeste årsveksten siden 1982, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Tomatene topper statistikken med en økning på 24 prosent. Laks, ørret, sukker og olivenolje var også blant matvarene som økte mye i pris. Melk, ost og egg kom best ut, med et byks på «bare» åtte prosent i snitt.

Til sammenligning var den samlede økningen i konsumpriser på 4,8 prosent fra desember 2022 til og med desember 2023.

Grovt sett har altså prisene på matvarer og alkoholholdige drikkevarer økt dobbelt så mye som den generelle prisstigningen. Forklaringene er mange.

Samtidig er det grunn til å stusse over at matvareprisene i Sverige økte med bare 5,3 prosent i fjor. Hvorfor er det så stor forskjell på Sverige og Norge?

Også her er det flere forklaringer.

Men først er det interessant å notere at styreleder Stein Erik Hagen i Orkla tar en for laget. Han har droppet å dra til den prestisjetunge Davos-konferansen i Sveits, og begrunner dette med at han vil spare Orkla for denne regningen.

«Det er da snakk om noen millioner. Når matvareprisene stiger så mye, så må vi gjøre det vi kan for å holde kostnadene så lave som mulig. Det er det minste vi kan gjøre når kundene opplever at det har blitt mye dyrere å kjøpe dagligvarer», sier Hagen til VG.

Davos-konferansen har blitt arrangert i januar hvert år siden 1971. Her møtes verdens mektige - det være seg presidenter, statsministere, næringslivsledere, samfunnstopper og pressefolk.

Statsminister Jonas Gahr Støre deltar ikke på Davos-møtet. Regjeringen er representert med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Nato-sjef Jens Stoltenberg er også på plass. Det samme er oljefondets sjef Nicolai Tangen.

Stein Erik Hagen har de siste tjue årene vært til stede på den årlige Davos-konferansen som arrangeres av World Economic Forum. Men i år holder han seg altså hjemme.

Det hører med til bildet at familieselskapet Canica fortsatt er representert i Davos, med datteren Caroline Hagen Kjos og lederen for Canica Norge, Jan Ole Stangeland. Hagen-familiens eierskap i Orkla, og ditto utbytte derfra, går gjennom Canica.

Dagligvarebransjen gir ikke ved dørene, og Orkla er intet unntak. Det handler selvsagt om å tjene penger, i hele verdikjeden fra matprodusenter via butikker til konsumenter.

Det er dessverre et faktum at konkurransen i det norske markedet ikke er sterk nok. De tre store dagligvarekjedene har en dominerende posisjon.

Desidert størst er Norgesgruppen med butikker som Meny, Kiwi og Joker. Deretter følger Coop og Rema.

Direktør Bendik Solum Wisth i Virke dagligvare innrømmer at prisveksten i 2023 var unormalt høy. «Det henger sammen med store prisøkninger i hele verdikjeden for mat, inkluder strøm, drivstoff og råvarepriser», sier Wisth og uttrykker håp om en lavere og mer forutsigbar prisvekst i år.

Norge og Sverige er i dette bildet hovedsakelig i samme situasjon. Mye av prisstigningen på mat i begge landene skyldes at prisene på importerte matvarer har steget mye.

Samtidig sliter både Norge og Sverige med en svak kronekurs, som jo forsterker priseffekten. Hvorfor stiger da matprisene nå likevel dobbelt så mye i Norge som i Sverige?

Noe av forklaringen er at Sverige her var foran Norge tidsmessig i denne løypa. Ser vi de to siste årene i sammenheng, blir differansen i prisbildet mindre. Noe av prisdifferansen kan også skyldes at Sverige har en mer liberal landbrukspolitikk enn Norge.

Men dette kan ikke være hele forklaringen. Dagligvarebransjen i Norge må ha tatt seg bedre betalt enn de burde.

Konkurransen i det norske markedet er ikke sterk nok. I så måte er det befriende å lese intervjuet med Bunnpris-eier Christian Lykke i Klassekampen. «Jeg tror de aller fleste private aktører som kan, vil øke prisene», sier han og innrømmer at handelsstanden opptrer egoistisk. Aktørene leker ikke butikk.

«Det er ikke vakkert, men vi har det systemet vi har. Vi konkurrerer om kunden og tar det vi kan. Vi trenger ikke høy inntjening per vare, men vi vil gjerne ha høyt volum på hver vare», sier Lykke. Bunnpris har en markedsandel på 3,5 prosent og er dermed en lillebror å regne mot de tre store dagligvarekjedene.

Dagligvarekjedene har god inntjening, spesielt når det blir store volumer av de varene det går mest av.

Vi lar oss lure, som da det for et par år siden ble avdekket hvordan det blir mindre innhold i pakningen på noen varer – til samme pris. Pakken med Gilde Stjernebacon hadde krympet fra seks til fire skiver. Da fikk vi nyordet krympflasjon.  

Stein Erik Hagen kjøper seg billig avlat ved å droppe årets Davos-konferanse. Og VG lar seg bruke til å utstyre Hagen med en slags helgenglorie. Men han blir ikke uskyldsren av den grunn.

Familieselskapet er på plass i Davos. Og Orkla tjener gode penger, som i neste omgang gir godt påfyll i Canica-kassen. Etter tredje kvartal i fjor kunne Orkla Foods skilte med en vekst i driftsinntekter på 4,4 prosent. Veksten kom fra prisøkninger på 9,9 prosent, mens volumet sank 5,4 prosent.

I Sveits sitter Caroline Hagen Kjos og skummer Orkla-fløten. Som skatteflyktning slipper hun i tillegg ekstra billig unna.

Den vanlige forbruker må ta regningen når vi kjøper Grandiosa-pizza i butikken. Hagen-familien vet uansett å knytte kontaktene som trengs.

Vis meg hvem du omgås, så skal jeg si hvem du er.