Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Vi har fått en ny EU-debatt her til lands.

Miljøpartiet De Grønne vil melde Norge inn i unionen. MDGs Une Bastholm bruker den norske rovdyrpolitikken som argument. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er skremt over «den udemokratiske holdningen» Bastholm her legger for dagen.

«Jeg tror at hvis vi hadde vært medlem av EU, hadde ikke Norge fått lov til å ha dagens bestandsmål på ulv,» sier Bastholm til Klassekampen. Hun viser til EUs habitatdirektiv som ikke er den del av EØS-avtalen og dermed ikke gjelder i Norge.

Bastholm innrømmer samtidig at dette er en politikk Norge uansett kunne ha ført. «Men vi gjør det jo ikke. Naturen taper mot andre interesser», fastslår hun.

Og det er nettopp her Sp-lederen har et poeng i sitt angrep på MDG. «Det å tro at noen som sitter i Brussel, skjønner konsekvensene av norsk rovdyrpolitikk bedre enn noen som sitter i Østerdalen, er det noe grunnleggende udemokratisk ved», sier Vedum.

Det kan sies mye om norsk rovdyrpolitikk, men politikerne har funnet et kompromiss som virker konfliktdempende og samtidig tar vare på ulvestammen. Dette er en fornuftig politikk som den norske befolkningen står bak.

Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet vil være tøffere mot ulven, men det er det ikke flertall for. Og det må Vedum & co pent føye seg etter. For demokratiet har talt.

Bastholm velger en annen strategi. Når MDG blir nedstemt i nasjonal rovdyrpolitikk, ber hun om hjelp fra «overdommere» i EU for å gi ulven et sterkere vern.

På helgens MDG-landsmøte ble det også vist til EUs politikk når det gjelder klima og oljeutvinning som argumenter for norsk EU-medlemskap.

Trygve Slagsvold Vedum snakker ustanselig foraktelig om byråkratene i EU. Sp-lederen bør kunne være raus nok til å innrømme at det tross alt sitter folkevalgte i EU-parlamentet. Men det er en annen diskusjon.

Som varm EU-tilhenger må jeg imidlertid innrømme at Vedum har et godt poeng i sin MDG-kritikk. Vettet er likt fordelt mellom Engerdal og Brussel. Noen saker avgjøres best lokalt, andre nasjonalt og atter andre på europeisk plan.

Vi må stole på at de folkevalgte er seg sitt ansvar bevisst, i kommunestyrer så vel som på Stortinget og i EU-parlamentet. Og de som har fjøsstøvelen på vet best hvor den trykker.

Det er noe grunnleggende udemokratisk i Une Bastholms mistro til norske kommunepolitikere og rikspolitikere. De vet tydeligvis ikke sitt eget beste i visse saker. Derfor vil MDG-politikeren bringe EU inn som reddende engel.

Men Une Bastholm gjør EU-saken en bjørnetjeneste ved å bruke ulvepolitikken som åte.

Det blir neppe flere EU-tilhengere i Norge ved å rope ulv i Brussel.