Anja Solvik

Daglig leder i Bunadsgeriljaen

I forbindelse med at Arbeiderpartiet la frem sin distriktspolitiske plan på torsdag, nevner Hadia Tajik Bunadsgeriljaen på en måte som virker som til inntekt for seg. Dette hadde varmet et aksjonist-hjerte dersom det var for ett år siden.

Men etter at Arbeiderpartiet satte dødsstøtet i saken om fødeavdelingen i Kristiansund, ved å stemme imot at den skulle berges 14. mai i år er det nå større avstand mellom oss. I intervjuet sier også Hadia at dagens regjering ikke vet hvordan det er bo på Lurøy, Vinstra eller Bjørheimsbygd. Hun sier Ap vil vekk fra sentralisering og ta hele landet i bruk. Hadia vet hva hun snakker om, hun er tross alt oppvokst på Bjørheimsbygd, og vet mye om hvordan det er å komme fra en bygd... Eller vet hun det? Har hun kanskje glemt det? Det ser faktisk ut som om hele Arbeiderpartiet har glemt. De har mistet kontakten med folket i takt med minnene som ble borte. Glemt at de en gang var et parti for arbeidsfolk, også på de små stedene.

Bakgrunn: Her er Arbeiderpartiets plan for Distrikts-Norge

Ap forstår ikke konsekvensene

Vi har hatt flere møter med Arbeiderpartiet på Stortinget, dialogmøter hvor vi viste til viktigheten av å bevare alle fødeavdelinger på de mindre stedene i landet. Vi viste dem også at ved å legge ned Kristiansund ville dette bli det mest folkerike området i landet, som ikke har akutt og fødetilbud. Vi har også snakket med Ingvild Kjerkhol om at dette får store konsekvenser spesielt for kvinner på Smøla og Aure. Vi har hatt dialog, men vi har også vært fortvilet. Kjerkhol svarte oss sist gang vi traff henne, med at det er verre for kvinner på Hitra og Frøya, enn for kvinner på Aura og Smøla. Da de har enda lengre reisevei.

Men dette viser at Arbeiderpartiet ikke forstår konsekvensene av deres sentraliseringspolitikk. Kvinnene på Hitra og Frøya har lang vei til føden fordi Arbeiderpartiet var med på å legge ned Oranger fødeavdeling i 2012. Konsekvensene er at 120 babyer er født langs veien her siden den gang. Det er 15 nyfødte i året. Det er resultatet av Arbeiderpartipolitikk. Det og nedleggelser av kvinnearbeidsplasser i distriktene.

Hadia Tajik og bunadsgeriljaen har møttes før, men vi opplevde ikke den gang at budskapet vårt nådde frem. Vi ville da be Arbeiderpartiet om å stemme ja til å redde fødeavdelingen i Kristiansund. Vi bad dem om det i 2019 og i 2020. De stemte imot. De ville ikke. De støtter ikke Bunadsgeriljaen.

Les også: Historiker Theien ville lære mer om alminnelige kvinners hverdagsliv – det ble til bok om husmorbevegelsen

Kvinner har aldri blitt spurt

De sier de ikke sentraliserer, men det er dette som praktiseres i virkeligheten. Arbeiderpartiet ønsker større enheter samlet også i Innlandet. Enda dette betyr nedleggelser av avdelinger der folk bor. Fødeavdelingen på Gjøvik og andre står i fare for nedleggelser på grunn av en sykehusstruktur som støttes av Arbeiderpartiet. Hadja nevner folk på Vinstra. Vinstras kvinner må reise langt for å føde siden Arbeiderpartiet var med også å legge ned Otta fødestue.

I Arbeiderpartiets partiprogram 2021 står det at de store oppgavene løser vi best sammen. Vi kvinner har aldri blitt spurt om hva vi synes om at våre fødetilbud blir borte. Eller våre arbeidsplasser. Det bare vedtas. Vi gleder oss veldig over nyheter om Hadias lykkelige omstendigheter, men det er stor forskjell på å føde i Oslo med mange tilbud i nærheten, enn å være fødende på Lurøy hvor det er 2 timer og 28 minutter til nærmeste fødeavdeling, på en finværsdag.

Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv: Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

Feil retning

Det er bra Hadia vil snu utviklingen, men når man sier at man skal ta hele landet i bruk, så må det vises i handling. For mange kvinner i distriktene er det allerede for sent. Skal utviklingen snu, må Arbeiderpartiet være på lag med kvinnene og sørge for å satse på dem der de bor.

Hadia uttrykker ikke med dette frihet, som er tittelen på hennes nye bok. Uttrykket er heller litt stramt og rigid. En retning vi ikke ønsker å bevege oss mot. Vi vil ha frihet til å velge å bo på øyene, i bygdene og i de mindre byene. Og skal vi føle den friheten må vi kjenne oss trygge.

Møter deg gjerne igjen, Hadia, vi har fortsatt mer å prate om.