ARBEIDSFOLK: Trondhjems Mekaniske Værksted cirka 1900.
Schrøder, Trondheim Byarkiv
Kronikk
«Myten om det fattige Norge stemmer ikke»
Sett i forhold til andre land i Europa, var Norge på 1800-tallet relativt rikt og moderne.
Vi er vant til å tenke på den norske modellen som et etterkrigsfenomen. Kanskje tenker vi først og fremst på modellen for lønnsdannelse, det såkalte trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten.
Men i en litt utvidet mening omfatter den norske modellen noe langt mer.
Mye av grunnlaget for modellen ble lagt allerede i de første hundre årene av det frie Norge, bare i en tynn personalunion med Sverige. Norge bestemte sine egne lover og sitt budsjett.
Modellen rommer elementer som relativ sosial likhet, sterke kollektive bevegelser, offentlig finansiert utdanning, stabil økonomi gjennom sterk statlig medvirkning, høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinnene, sjenerøse skattefinansierte sosiale ytelser og altså utstrakt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.
Til sammen skapte dette betydelig sosial tillit.
Hva slags land ble Norge i løpet av de hundre årene mellom 1814 og 1914? Sett i forhold til andre land i Europa, var Norge relativt rikt og på andre måter avansert og svært moderne. Helt motsatt av hva en vanlig myte sier.
Norge var blant de seks til åtte rikeste landene i BNP per innbygger. Og som den svenske historikeren Bo Stråth sier, med spesiell tanke på Norge: Mye mer moderne (enn Norden) kunne man ikke være i Europa rundt 1900.
La oss se på de enkelte elementene i den norske modellen:
Sosial likhet
Norge var utvilsomt et samfunn med store forskjeller rundt forrige århundreskifte. Økonomisk var forskjellene kanskje litt mindre enn i andre land.
Landet hadde få virkelige kakser. Landet hadde til forskjell fra annensteds ingen adel og en stor befolkning av selveiende bønder. På andre områder enn de rent økonomiske, som lovverk og rettigheter, var forskjellene klart mindre i Norge.
Sterke kollektive bevegelser
Kanskje var Norge landet med det sterkeste sivilsamfunn av alle, ikke minst i kraft av en voksende arbeiderbevegelse. Andre folkebevegelser før 1900 var like sterke: Avholdsbevegelsen, lavkirkelige bevegelser, norskdomsrørsla, kvinnebevegelsen og mange andre.
De presset på staten når det gjaldt sosiale tiltak og var selv demokratiske forbilder: De valgte sine tillitsmenn- og kvinner, de inkluderte (nesten) alle, de lærte folk opp i lesing, skriving og bokføring. De demokratiserte Norge.
Kommentar: «Velferdsstaten er en løsning på dyrtida, ikke et problem»
Offentlig finansiert utdanning
Norge hadde obligatorisk skolegang helt fra 1739. På 1800-tallet kom en rekke reformer, blant annet med fastskoler fra 1860. Enhetsskolen (folkeskolen) ble innført i 1889.
De skandinaviske landene ble de mest lese- og skrivekyndige i verden, med positive resultater for demokrati og økonomi. Dertil kom innføringen av en rekke fagskoler for lærere, sykepleiere, sjømenn og i handel og industri.
Mot slutten av århundret ble Universitetet i Oslo (grunnlagt 1811) også en utmerket forskningsinstitusjon, særlig i medisin og geofag.
Staten og økonomien
De som styrte den norske staten, var embetsmennene, og deres ideologi var liberalismen. Imidlertid innså de tidlig at i et lite land som Norge, måtte staten trå til for å skape økonomisk utvikling.
Det gjorde staten på tre vellykkede måter:
1. Gjennom et storstilt program for infrastruktur, kommunikasjoner som veier, jernbane, skipsruter, fyr og havner, telegraf, kartverk og geologisk kartlegging, men også gjennom skolevesen og helsevesen.
2. Et lovverk som ga økonomisk frihet, men også trygghet for næringsdriften (lov om mål og vekt, patentvesen m.m.). Det ga forutsigbarhet i økonomien.
3. En etter sin tid effektiv forvaltning som også var lite korrupt.
Kvinner i yrkeslivet
Kvinnene hadde en sterk stilling i det norske bondesamfunnet, som en slags medstifter av husstanden som krevde fullt arbeid av to personer. Når mannen var borte på fiske, skogsarbeid eller anlegg, ble det kvinnen som var bonden.
Også utenfor bondesamfunnet var yrkesaktiviteten blant norske kvinner rundt 1900 blant de høyeste i Europa.
Sosiale ytelser
1800-tallets sosiale ytelser var ikke spesielt sjenerøse. Men mer sosialliberale holdninger fra 1880-årene starter en prosess mot ytelser som skulle avhjelpe sykdom, alderdom og arbeidsløshet. En «sosialhjelpstat» ble forløper for en velferdsstat.
Partene i arbeidslivet
Staten blandet seg lite inn i arbeidskonflikter før 1914, og da helst på arbeidsgivernes side. Men den stabile, relativt effektive og ukorrupte forvaltningen Norge hadde, med en viss legitimitet og tillit i befolkningen, viste seg å være egnet til å ta meglerrollen i arbeidskonflikter. Det begynte så smått med Arbeidstvistloven og riksmeglerinstitusjonen i 1915.
Tillit er en fellesnevner for alt dette. Norge ble et «uenighetsfellesskap».
Kilde: Jan Eivind Myhre, Den norske modellen blir til. Norge 1814-1914 (Dreyer 2022).
Mye lest: Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB