Mímir Kristjánsson 

Så seint i april foreslo partiet i Stortinget å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya i Finnmark. Tidligere energipolitisk talsmann Marius Arion Nilsen kalte prosjektet et «kraftsluk» og en «alvorlig overkjøring av folk og næringsliv i Finnmark».

Men fredag ble det klart at Frp har snudd, og nå vil stemme mot Rødts forslag om å stanse elektrifiseringen av Melkøya – stikk i strid med egne valgløfter.

Ikke bare det, til E24 lover stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen å «strekke ut en hånd for å hjelpe regjeringen med det kraftløftet som de ikke har klart å gjennomføre».

Det såkalte kraftløftet innebærer som kjent en massiv utbygging av vindkraft i Finnmark, noe Frp ifølge sitt eget program er «prinsipielt» imot, men som de allerede har stemt for å utrede i deler av Finnmark (Porsanger kommune).

Argumentene Frp anførte mot Melkøya i vår er like gyldige den dag i dag. Det store flertallet i Nord-Norge sier nei til prosjektet.

Elektrifisering av olje- og gassanlegg er svindyr grønnvasking, som bare flytter og ikke kutter utslipp. Og hvis vi lar Equinor støvsuge en hel landsdel for elektrisk kraft, går prisene i taket for både folk og annet næringsliv.

Hva er grunnen til at Frp nå snur tvert om og i praksis går inn for elektrifisering av Melkøya, et prosjekt som bryter tvert med partiets politikk og som vil støvsuge hele Finnmark for kraft for å grønnvaske utslippsregnskapene til Equinor?

Skal vi tro Frp, har et prosjekt som det var fullt mulig å stoppe i mai plutselig blitt umulig å stoppe nå. Den forklaringen er det nok ikke mange som tror på, selv ikke i Frps egne rekker.

Da er det kanskje mer relevant at det har vært valg i mellomtida.

Der Frp var på frierferd til velgerne før valget, virker de mer opptatt av å tekkes oljebransjen etter valget – også i saker hvor Equinor har den breie folkemeningen mot seg.

En annen, og kanskje enda bedre forklaring, er at Frp har gjennomført et fullt mannskapsskifte i energikomiteen.

I forrige periode var partiets talsmann på området Marius Arion Nilsen, en strømopprører som turte å tenke annerledes og utfordre kapitalkreftene i energisektoren.

Etter valget ble Nilsen avskiltet uten noen nærmere forklaring. Inn kom Tor Mikkel Wara, som hele sitt yrkesliv har vært lobbyist for næringslivet.

Wara er mannen som bygget opp First House, et firma som har så nære bånd til Frp at det er vanskelig å holde oversikt over koblingene.

Sylvi Listhaug selv kom rett fra First House og lobbyoppdrag for dagligvarekjeden Rema til jobben som landbruksminister.

Dagens sjef i First House er tidligere Frp-statsråd Jon Georg Dale. Under selve valgkampen ble Listhaug «preppet» til debatter av en av First House-toppene, og like etter valget sluttet hennes nærmeste medarbeider, spinndoktoren Haakon Sandvik, til fordel for ny First House-jobb.

Dette er ikke bare en svingdør mellom politikk og PR, det er et parti som står konstant i døråpningen, med en fot i demokratiet og en annen i betalte lobbyoppdrag for kapitalen.

Hvem har Tor Mikkel Wara og Sylvi Listhaug hatt som kunder i First House før de fikk toppverv i Frp? Det har vi ikke hele svaret på. Begge har nektet å utlevere sine fulle kundelister.

Et relevant spørsmål nå er for eksempel om Wara har jobbet for noen av aktørene som har direkte eller indirekte økonomiske interesser i å gjennomføre elektrifiseringen av Melkøya. Eller om First House har gjort det.

Vi vet i alle fall at First House denne høsten har vært hentet inn i forbindelse med omorganiseringer i kraftbransjens lobbyorganisasjon Fornybar Norge.

Alle politikere har en bakgrunn, og sånn sett bindinger til sine tidligere arbeidsgivere. Men forskjellen her er at Wara (og Listhaug) ikke er åpne om hvem de har jobbet for, slik at det blir umulig for andre å få innsikt i de bindingene de faktisk har.

Frps First House-politikere skylder både sine egne velgere og den bredere offentligheten å publisere disse kundelistene, slik at det blir mulig også for andre mennesker å vurdere om de har uholdbare bindinger til for eksempel olje- eller fornybarbransjen.

Frp har ikke en stolt historie i kraftpolitikken. Da partiet satt i regjering gikk de inn for Acer, bygde utenlandskabler, satte norgesrekord i vindkraftutbygging og igangsatte elektrifisering av sokkelen. Men under strømpriskrisa snudde partiet. Det var bra.

Tilsvarende dårlig for folk og land, er det at Frp nå ser til å snu igjen, og går inn for både elektrifisering av Melkøya og det såkalte kraftløftet i nord.

Dette debattinnlegget står også på trykk i Nettavisen.