Kristian Skard

Ja, det var en politisk genistrek.

Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland innkalte til pressekonferanse 31. januar 2025 og la fram forslaget om Norgespris.

Umiddelbart kunne eksperter og kommentatorer slå fast at dette ville virkelig gi befolkningen lave og forutsigbare strømpriser.

Støre som lenge hadde fremstått som en politisk klossmajor, med store problemer i eget parti, klarte plutselig å slå to feite fluer en smekk.

Den ødeleggende strømpris-debatten stilnet, og Senterpartiet som forsvant ut av regjeringen dagen før, ble fratatt den viktigste saken de skulle plage Ap-regjeringen med fra sin opposisjons-tilværelse.

Ordning som trådte i kraft 1. oktober i fjor, har nå vart i et halvt år.

Den første vinteren med det nye prisregimet er snart unnagjort. Det ble billig, forutsigbart – men ikke for de som kanskje trenger det mest.

Oversikten over hvem som ikke benytter ordningen, er både trist og ganske typisk.

Forbrukerrådet har regnet på tallene og slår alarm.

• Familier uten Norgespris taper tusenvis av kroner. Bare i enkeltmåneden januar, tapte en gjennomsnittlig husholdning på Østlandet 1.100 kroner på å ikke ha Norgespris.

• I Oslo har ikke mer enn halvparten av husholdningene valgt ordningen. De som ikke har valgt Norgespris, bor i stor grad i Oslo øst.

• Kombinasjonen av krav til bank-id, innlogging på en egen nettside og antakeligvis frykt for å tape på ordningen, har bidratt til at en gruppe mennesker ikke får nyte godt av gullkortet fra regjeringen.

Og hvem er dette? Lavinntektsgrupper, de med lav utdanning og med innvandrerbakgrunn.

Øvre middelklasse og oppover sparer tusenlapper, mens de som virkelig trenger det, faller utenfor. Igjen.

En statistikk fra Prognosesenteret som ble publisert i Teknisk Ukeblad, viser hvem som velger Norgespris.

Over 60 prosent av de med høyest utdannelse har valgt ordningen, men kun 32 prosent av de med bare grunnskole har gjort det samme. 68 prosent av de som tjener mer enn 1,3 millioner har valgt ordningen.

9 prosent er tallet for de som tjener under en halv million i året. I tillegg viser tallene at det er velstående familier med store eneboliger og hytter som sparer mest.

I statsbudsjettet er det satt av 9.1 milliarder til Norgespris i 2026. Og hvem får absolutt minst av disse pengene? Vi har sett det gang etter gang.

Ordninger som krever digital kompetanse, generell økonomisk kunnskap og en ellers rimelig ryddig tilværelse, fungerer dårlig for de som sitter nederst ved bordet. 

En enda større verdioverføring fra staten til de som har mest fra før, så vi med elbilstøtten.

Den er heldigvis trappet betydelig ned. I mange år kunne velstående familier kjøpe seg Tesla, fullspekket med ekstrautstyr, til rundt en million kroner. Staten var julenisse og fjernet momsen.

Gjennom årene ble Oslo vest, Asker og Bærum fylt opp av store elbiler som kjørte kollektivfeltet inn til sentrum. Hjemme sto gjerne bil nummer to som kunne brukes til hytta – uten rekkevidde-angst.

Elbil-eventyret innebar en verdioverføring på flere hundre milliarder kroner til de som hadde mest fra før.

Enda et eksempel på hvordan det går når stat og kommune iverksetter velmenende tiltak som er søknadsbasert, var da byrådet i Oslo i 2015 ville sponse kjøp av elsykkel med 5000 kroner.

Hvem stakk av med dette godet? Stort sett beboere i de rikeste bydelene i Oslo.

Blant navnene kunne vi finne daværende skipsreder Morits Skaugen og tidligere ordfører Fabian Stang. Diverse direktører, advokater og selvsagt pressefolk, sto også på den samme listen.

Ja, det var et sjakktrekk å innføre Norgespris. Nå gjenstår det å se om regjeringen skjønner at ordningen må endres slik at den også treffer de som trenger den mest.

Det hadde kledd en sosialdemokratisk regjering.