JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Forsker ved Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi, Universitetet i Oslo

Forsker ved Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi, Universitetet i Oslo

MNBU

Kronikk:

«Nigerias delte oljeindustri og fagbevegelsens svekkede kraft»

Er man oljearbeider når man stjeler olje fra rørledninger, raffinerer råolje i hemmelige leire i sumpen eller selger parafinen laget her til kvinner i landsbyen?
12.11.2020
11:26
13.11.2020 10:45
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Forsker ved Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi, Universitetet i Oslo

«Ja, vi er i olja», sa de. Jeg snakket med en gruppe såkalte «artisenal refiners» i januar som ifølge loven er kriminelle. Mange beskriver parallellindustrien som at lokalbefolkningen tar kontroll over sin rettmessige olje i motstand mot en industri som gir lite tilbake i form av velferd eller arbeidsplasser. Det er uklart hvor mange hjemmelagde raffineri som er spredd rundt i Nigerdeltaet, oljeområdet sørøst i Nigeria, delvis fordi militæret stadig angriper og brenner dem ned. Selv mener de at de kontrollerer 80 til 90 prosent av det lokale forbruket av parafin, bensin og diesel.

De er både tidligere Shell-ansatte og «militante». Militante som kjempet for ressurskontroll og arbeidsplasser, startet denne parallellindustrien for å skaffe inntekter. Dagens sumpraffinerier kommer i forlengelsen av at disse la ned våpnene mot straffrihet i 2009. Kanskje en fjerdedel av den nigerianske oljen stjeles, i et komplekst nett og samarbeid mellom militære, politikere, oljeselskap. Kanskje en femtedel av dette er knyttet til sump-raffineriene.

Nigerias forbannelse og arbeidsliv

Nigeria er erkeeksempelet på «oljeforbannelsen»: Land med store oljeressurser skårer lavt på demokrati og velferd, men høyt på konflikt og korrupsjon. Men det snakkes sjelden om arbeidsforhold i oljeindustrien, selv om (manglende) jobbskaping og arbeidsforhold er avgjørende for å forstå samfunnsforholdene i landet.

Nigeria er Afrikas største oljeprodusent og produserer daglig cirka to millioner fat olje. Overskuddet tilfaller i hovedsak en liten elite, mens 70 prosent av nigerianere er fattige, og ulikhetene øker mens offentlige sosiale goder er få og ofte av dårlig kvalitet. Landet har drøyt 200 millioner innbyggere, så overskuddet fra oljen rekker ikke langt i seg selv, men oljeindustrien slik den er står gjerne i veien for andre jobber. Nigeria er nettoimportør av raffinerte produkter (de fire statseide raffineriene operer på kvart kapasitet), og det er en liten leverandørindustri.

Faglige rettigheter under angrep

Nigeria er et land med systematiske brudd på faglige rettigheter, ifølge Den internasjonale faglige sammenslutningen (ITUC), og oljearbeidere er spesielt utsatt. Kanskje 50 000 jobber i oljeindustrien, og kanskje halvparten er organisert i oljearbeiderforbundene NUPENG (blåsnipparbeidere) eller PENGASSAN (hvitsnipparbeidere). En ansatt i PENGASSAN fortalte at å melde seg inn i fagforeningen medfølger en 50 prosent risiko for å miste jobben.

«Vi jobber som elefanter, og spiser som maur» fortalte en arbeider til IndustriAll i fjor. Da tjente en kontraktsarbeidere 137 til 257 dollar i måneden, for 12 timers dager og seksdagers uker. Siden da har inflasjonen spist opp mye av kjøpekraften. En fra PENGASSANs regionkontor i Nigerdeltaet forteller at under korona- og oljekrisen har mange medlemmer godtatt lavere lønn, og 20 prosent har mistet jobben. I år har det vært tre arbeidskonflikter mot Chevron, som også er Equinor Nigeria-partner, om oppsigelser uten dialog. Tillitsvalgte beskriver omfattende helseproblemer, men er redd for å risikere jobben om de går til leger som ofte rapporterer til bedriftsledelsen.

Landsbyledere som bemanningsbyrå

Arbeidsmarkedet i Nigerdeltaet er preget av høy arbeidsledighet, konflikt og vold. Oljearbeidere bruker ofte «splitt-og-hersk» om hvordan oljeselskap jobber for å unngå fagorganisering. Blåsnippsarbeidere er mest sårbare og har sjeldnere faste jobber, og de få som er igjen på en bedrift promoteres gjerne, slik at de vil tilhøre PENGASSAN. Slik blir selskapene kvitt NUPENG, som gjerne ses som mer radikal og streikevillig. De to forbundene har lenge kjempet mot brudd på regler om bruk av utenlandske ansatte. ‘Expats’ kunne holde produksjon i gang ved lokal streik.

Men noen lokale jobber er problematiske. Såkalte vertslandsbyer for oljeproduksjon har sett at utslipp har ødelagt alternative levebrød som fiske og landbruk, samtidig som de ikke har fått jobber fra oljeindustrien. Dette har vært sentralt i fredelig motstand så vel som voldelig konflikt. Det siste tiåret har Shell, og senere andre, utviklet såkalte Globale samarbeidsavtaler med landsbyene. Herunder inngås det kontrakter om renhold, sikkerhet og kantine. Disse er gjerne vanskelige å organisere, fordi de ansettes gjennom familiebånd og har lojalitet og takknemlighet til landsbyledelsen.

De jeg har snakket med som jobber under slike kontrakter, presenterer seg som Shell-ansatte. I 2014 traff jeg en gruppe sikkerhetsvakter som ikke hadde fått lønn på seks måneder og mente Shell var ansvarlig, mens Shell mente landslederen hadde fått sin betaling. Han var imidlertid truende og ansett som farlig. Disse arbeidere er ekstremt sårbare, og kjenner ikke til sine rettigheter som arbeidstakere, selv om de mange får hjelp av frivillige organisasjoner til å kreve miljø- og menneskerettigheter i møte mellom landsby og selskap.

De forteller selv at mange i landsbyene får betalt – men ikke for å jobbe. De kan derimot tilkalles ved behov. Ifølge tillitsvalgte kan de sabotere fagforening-aksjonerer, noe som ble bekreftet av en tidligere landsbykontaktsansvarlig i Shell. Men han sa at i noen tilfeller har fagforeningene bedre kontakt i landsbyene, og kan få støtte i sine aksjoner.

Drikker melk i stedet for å miste jobben

I 60 år har det vært årlige oljesøl tilsvarende Exxon Valdez-ulykken i Nigerdeltaet, og i 2019 faklet Nigeria nesten 8 milliarder kubikkmeter. Det er lite dokumentasjon om oljearbeideres helse, men oljearbeidere fra leirene, landsbyene og fagforeningene, forteller alle om hud-, syns-, puste- og fertilitetsproblemer.

Organiserte arbeidere får normalt høyere lønn, og øker jobbsikkerheten sin. Men tarifforhandlinger er ressurskrevende, siden de er på bedriftsnivå, og handler primært om lønn. De kan inneholde sykeforsikring, men mange sier at unngår leger av frykt for at de rapporterer til bedriftsledelsen og frykt for oppsigelse. En tillitsvalgt fra PENGASSAN sier at han heller ber om pengekompensasjon så medlemmene kan støtte familien sin, en annen sier «Alt jeg kan gjøre er å be dem drikke melk. Så jeg kjøper melk.» Melk roer ned halsen.

De som jobber i de ulovlige raffineriene, forteller at helsekostnader blir betalt av leirleder, og at de jobber aktivt for å få ned utslipp og unngå miljøskader. De anerkjenner også at de verste sølene og soten som preger hele området, kommer fra dem. Om de formaliseres og blir lovlige, vil dette blir bedre, sier de.

Oljearbeideres samfunnsrollen

«Når oljearbeiderne nyser, ligger Nigeria syk» er det blitt sagt med henvisning til oljeforbundenes streikemakt, som gjerne er brukt i folkelige protester for demokrati og for bensinsubsidier. I 1993 bidro oljearbeiderstreik til at to diktatorer måtte å gå. I dag er forbundene svekket og på defensiven og beskriver selv at de ikke har overskudd til å delta i folkelige protester, noe som har ført til misnøye og videre splittelse i allianser mellom fagbevegelsen og øvrig sivilsamfunn. I de pågående folkelige protestene mot politivold med drap av protestanter, har oljeforbundene erklært sympati, men ber arbeiderne holde seg hjemme.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.11.2020
11:26
13.11.2020 10:45



Mest lest

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Hanna Skotheim

Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

Håvard Sæbø

Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

Nina Hanssen

Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

Werner Juvik

Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

Krister Sørbø, VG/NTB

Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

Tormod Ytrehus

Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig

Nå er streikeuttaket klart. Se hele lista for hvor det blir streik fra 23. mai.

Nå er streikeuttaket klart. Se hele lista for hvor det blir streik fra 23. mai.

Erlend Angelo, Magasinet for fag

Her kan det bli elektrikerstreik fra 23. mai

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

Ole Palmstrøm

Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes

Kronikk

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Colourbox

«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»

Debatt

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Ole Palmstrøm

«Svar til Unio om lønn i staten»

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten