JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Forsker ved Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi, Universitetet i Oslo

Forsker ved Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi, Universitetet i Oslo

MNBU

Kronikk:

«Nigerias delte oljeindustri og fagbevegelsens svekkede kraft»

Er man oljearbeider når man stjeler olje fra rørledninger, raffinerer råolje i hemmelige leire i sumpen eller selger parafinen laget her til kvinner i landsbyen?
12.11.2020
11:26
13.11.2020 10:45
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Forsker ved Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi, Universitetet i Oslo

«Ja, vi er i olja», sa de. Jeg snakket med en gruppe såkalte «artisenal refiners» i januar som ifølge loven er kriminelle. Mange beskriver parallellindustrien som at lokalbefolkningen tar kontroll over sin rettmessige olje i motstand mot en industri som gir lite tilbake i form av velferd eller arbeidsplasser. Det er uklart hvor mange hjemmelagde raffineri som er spredd rundt i Nigerdeltaet, oljeområdet sørøst i Nigeria, delvis fordi militæret stadig angriper og brenner dem ned. Selv mener de at de kontrollerer 80 til 90 prosent av det lokale forbruket av parafin, bensin og diesel.

De er både tidligere Shell-ansatte og «militante». Militante som kjempet for ressurskontroll og arbeidsplasser, startet denne parallellindustrien for å skaffe inntekter. Dagens sumpraffinerier kommer i forlengelsen av at disse la ned våpnene mot straffrihet i 2009. Kanskje en fjerdedel av den nigerianske oljen stjeles, i et komplekst nett og samarbeid mellom militære, politikere, oljeselskap. Kanskje en femtedel av dette er knyttet til sump-raffineriene.

Nigerias forbannelse og arbeidsliv

Nigeria er erkeeksempelet på «oljeforbannelsen»: Land med store oljeressurser skårer lavt på demokrati og velferd, men høyt på konflikt og korrupsjon. Men det snakkes sjelden om arbeidsforhold i oljeindustrien, selv om (manglende) jobbskaping og arbeidsforhold er avgjørende for å forstå samfunnsforholdene i landet.

Nigeria er Afrikas største oljeprodusent og produserer daglig cirka to millioner fat olje. Overskuddet tilfaller i hovedsak en liten elite, mens 70 prosent av nigerianere er fattige, og ulikhetene øker mens offentlige sosiale goder er få og ofte av dårlig kvalitet. Landet har drøyt 200 millioner innbyggere, så overskuddet fra oljen rekker ikke langt i seg selv, men oljeindustrien slik den er står gjerne i veien for andre jobber. Nigeria er nettoimportør av raffinerte produkter (de fire statseide raffineriene operer på kvart kapasitet), og det er en liten leverandørindustri.

Faglige rettigheter under angrep

Nigeria er et land med systematiske brudd på faglige rettigheter, ifølge Den internasjonale faglige sammenslutningen (ITUC), og oljearbeidere er spesielt utsatt. Kanskje 50 000 jobber i oljeindustrien, og kanskje halvparten er organisert i oljearbeiderforbundene NUPENG (blåsnipparbeidere) eller PENGASSAN (hvitsnipparbeidere). En ansatt i PENGASSAN fortalte at å melde seg inn i fagforeningen medfølger en 50 prosent risiko for å miste jobben.

«Vi jobber som elefanter, og spiser som maur» fortalte en arbeider til IndustriAll i fjor. Da tjente en kontraktsarbeidere 137 til 257 dollar i måneden, for 12 timers dager og seksdagers uker. Siden da har inflasjonen spist opp mye av kjøpekraften. En fra PENGASSANs regionkontor i Nigerdeltaet forteller at under korona- og oljekrisen har mange medlemmer godtatt lavere lønn, og 20 prosent har mistet jobben. I år har det vært tre arbeidskonflikter mot Chevron, som også er Equinor Nigeria-partner, om oppsigelser uten dialog. Tillitsvalgte beskriver omfattende helseproblemer, men er redd for å risikere jobben om de går til leger som ofte rapporterer til bedriftsledelsen.

Landsbyledere som bemanningsbyrå

Arbeidsmarkedet i Nigerdeltaet er preget av høy arbeidsledighet, konflikt og vold. Oljearbeidere bruker ofte «splitt-og-hersk» om hvordan oljeselskap jobber for å unngå fagorganisering. Blåsnippsarbeidere er mest sårbare og har sjeldnere faste jobber, og de få som er igjen på en bedrift promoteres gjerne, slik at de vil tilhøre PENGASSAN. Slik blir selskapene kvitt NUPENG, som gjerne ses som mer radikal og streikevillig. De to forbundene har lenge kjempet mot brudd på regler om bruk av utenlandske ansatte. ‘Expats’ kunne holde produksjon i gang ved lokal streik.

Men noen lokale jobber er problematiske. Såkalte vertslandsbyer for oljeproduksjon har sett at utslipp har ødelagt alternative levebrød som fiske og landbruk, samtidig som de ikke har fått jobber fra oljeindustrien. Dette har vært sentralt i fredelig motstand så vel som voldelig konflikt. Det siste tiåret har Shell, og senere andre, utviklet såkalte Globale samarbeidsavtaler med landsbyene. Herunder inngås det kontrakter om renhold, sikkerhet og kantine. Disse er gjerne vanskelige å organisere, fordi de ansettes gjennom familiebånd og har lojalitet og takknemlighet til landsbyledelsen.

De jeg har snakket med som jobber under slike kontrakter, presenterer seg som Shell-ansatte. I 2014 traff jeg en gruppe sikkerhetsvakter som ikke hadde fått lønn på seks måneder og mente Shell var ansvarlig, mens Shell mente landslederen hadde fått sin betaling. Han var imidlertid truende og ansett som farlig. Disse arbeidere er ekstremt sårbare, og kjenner ikke til sine rettigheter som arbeidstakere, selv om de mange får hjelp av frivillige organisasjoner til å kreve miljø- og menneskerettigheter i møte mellom landsby og selskap.

De forteller selv at mange i landsbyene får betalt – men ikke for å jobbe. De kan derimot tilkalles ved behov. Ifølge tillitsvalgte kan de sabotere fagforening-aksjonerer, noe som ble bekreftet av en tidligere landsbykontaktsansvarlig i Shell. Men han sa at i noen tilfeller har fagforeningene bedre kontakt i landsbyene, og kan få støtte i sine aksjoner.

Drikker melk i stedet for å miste jobben

I 60 år har det vært årlige oljesøl tilsvarende Exxon Valdez-ulykken i Nigerdeltaet, og i 2019 faklet Nigeria nesten 8 milliarder kubikkmeter. Det er lite dokumentasjon om oljearbeideres helse, men oljearbeidere fra leirene, landsbyene og fagforeningene, forteller alle om hud-, syns-, puste- og fertilitetsproblemer.

Organiserte arbeidere får normalt høyere lønn, og øker jobbsikkerheten sin. Men tarifforhandlinger er ressurskrevende, siden de er på bedriftsnivå, og handler primært om lønn. De kan inneholde sykeforsikring, men mange sier at unngår leger av frykt for at de rapporterer til bedriftsledelsen og frykt for oppsigelse. En tillitsvalgt fra PENGASSAN sier at han heller ber om pengekompensasjon så medlemmene kan støtte familien sin, en annen sier «Alt jeg kan gjøre er å be dem drikke melk. Så jeg kjøper melk.» Melk roer ned halsen.

De som jobber i de ulovlige raffineriene, forteller at helsekostnader blir betalt av leirleder, og at de jobber aktivt for å få ned utslipp og unngå miljøskader. De anerkjenner også at de verste sølene og soten som preger hele området, kommer fra dem. Om de formaliseres og blir lovlige, vil dette blir bedre, sier de.

Oljearbeideres samfunnsrollen

«Når oljearbeiderne nyser, ligger Nigeria syk» er det blitt sagt med henvisning til oljeforbundenes streikemakt, som gjerne er brukt i folkelige protester for demokrati og for bensinsubsidier. I 1993 bidro oljearbeiderstreik til at to diktatorer måtte å gå. I dag er forbundene svekket og på defensiven og beskriver selv at de ikke har overskudd til å delta i folkelige protester, noe som har ført til misnøye og videre splittelse i allianser mellom fagbevegelsen og øvrig sivilsamfunn. I de pågående folkelige protestene mot politivold med drap av protestanter, har oljeforbundene erklært sympati, men ber arbeiderne holde seg hjemme.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.11.2020
11:26
13.11.2020 10:45



Mest lest

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

Tormod Ytrehus

Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

SKRUR STORE BILER: Janne Nyheim (til venstre) og Marianne Aga skrur store biler hos Bertel O. Steen i Indre Arna i Bergen kommune.

SKRUR STORE BILER: Janne Nyheim (til venstre) og Marianne Aga skrur store biler hos Bertel O. Steen i Indre Arna i Bergen kommune.

Håvard Sæbø

Janne og Marianne skrur biler hos Bertel O. Steen. Det hender fortsatt at kunden steiler

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Privat/Ole Palmstrøm

Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

Martin Guttormsen Slørdal

Butikkansatte i Rema og Coop får ikke koronabonus: – Ekstremt urettferdig, sier tillitsvalgte Jorunn

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

Privat

Dommen om spisepauser: Kjersti (28) får en time mer fritid i uka og en ukelønn inn på kontoen

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Helge Rønning Birkelund

For første gang i historien skal Heimevern-soldater dra på jobben med uniformen på

 NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

Ole Palmstrøm

Statens vegvesen gir 5.000 i julegave til alle ansatte

Henrik Asheim

Henrik Asheim

Jan-Erik Østlie

Høyre advarer om kostnadene ved økt minstepensjon

DÅRLIG STEMNING: Knut-Johannes Berg forteller om hissige reaksjoner blant de streikende etter at Parat inngikk avtale med arbeidsgiverne.

DÅRLIG STEMNING: Knut-Johannes Berg forteller om hissige reaksjoner blant de streikende etter at Parat inngikk avtale med arbeidsgiverne.

Sissel M. Rasmussen

Streikende vektere ble provosert da kollegene i Parat inngikk avtale: – Det ble munnhuggeri

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

Knut Viggen

Tillitsvalgt Alexander ble sagt opp – kollegene lover kamp

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

Emmie Olivia Kristiansen

Den astmasyke vekteren «Mina» ble hostet på av en som sa han var koronasmittet

Nå fortviler mor over at gutten er blitt så dårlig etter fem år med offentlig omsorg.

Nå fortviler mor over at gutten er blitt så dårlig etter fem år med offentlig omsorg.

Hanna Skotheim

Etter fem års kamp mot barnevernet har mor fått sønnen hjem: – Han har fortalt at han trodde jeg var død

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Paul S. Amundsen

Vekterne har et forslag til en løsning på streiken

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Alle partiene på Stortinget stiller i nye pensjonsforhandlinger

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

SE TORSKEN: Bjørn Erik Vangen har vekslet mellom å være gründer og institusjonskokk etter han gikk ut fra Trondheim kokk- og stuertskole. Her tilbereder han dagens kortreiste torskemåltid.

SE TORSKEN: Bjørn Erik Vangen har vekslet mellom å være gründer og institusjonskokk etter han gikk ut fra Trondheim kokk- og stuertskole. Her tilbereder han dagens kortreiste torskemåltid.

Ole Martin Wold

Ved Leksvik Helsetun er kjøkkenet fritt for halvfabrikata og frossen kneipp

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

Colourbox.com

Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen

Jan Bøhler

Jan Bøhler

Ylva Seiff Berge

Senterpartiet fosser fram i Oslo – kan få to på tinget

Trude Marlene Julseth blir likevel ikke arbeidsledig med det første. Nå har hun fått midlertidig arbeid hos sin tidligere arbeidsgiver.

Trude Marlene Julseth blir likevel ikke arbeidsledig med det første. Nå har hun fått midlertidig arbeid hos sin tidligere arbeidsgiver.

Stig Øvreås

Trude og kollegene slipper å gå jula i møte som arbeidsløse: – Der ser du viktigheten av å være organisert