Kjell Werner

Det er fortsatt et relativt åpent spørsmål hvem som tar over etter Erna Solberg som Høyre-leder i februar.

Nikolai Astrup og Henrik Asheim er så langt de to eneste som åpent har sagt at de er villige til å bli sjef i Høyre.

Det var lenge nærmest opplest og vedtatt at Ine Eriksen Søreide skulle ha dette vervet, men hun har ennå ikke klart å bestemme seg. Rett etter valget trodde «alle» at Søreide var mest aktuell som ny Høyre-leder.

58 prosent av Høyres lokale folkevalgte pekte på henne, kunne vi lese ut av Norgesbarometerets undersøkelse utført for VG. Men det var da og ikke nå.

Jo lenger det lar vente på seg før Ine Eriksen Søreide kommer med en avklaring, desto større er sannsynligheten for at valgkomiteen, og deretter landsmøtet, samler seg om Astrup. 

Slik jeg ser det, har Nikolai Astrup allerede styrket sine aksjer betydelig. Og da tenker jeg ikke på verdien av aksjene i de familieeide selskapene, men på muligheten til å bli Høyres nye leder. 

Astrup har signalisert sine politiske ambisjoner på et fornuftig tidspunkt, rett etter det første møtet med valgkomiteen.

Med brask og bram sa han seg da villig til å bli Høyre-leder. Astrup satser alt på en hest, for han utelukker å bli nestleder.

Fredag toppet han markedsføringen med en solid opptreden i NRKs «Nytt på nytt». Der fikk han også vist at humoren er på plass. Om Astrup ikke var kjent før, vet alle nå hvem han er. At det finnes litt temperament hos Astrup, har vi også fått med oss.

Nylig ble det nemlig avslørt at han hyttet med en knyttet neve mot politisk redaktør Eirik Mosveen i Avisa Oslo. Mosveens kommentar om at Astrup sparer formuesskatt med Høyres politikk, hadde falt i dårlig smak i valgkampens hete. 

Episoden med knyttneven fant sted på utestedet Lorry i etterkant av stortingsmiddagen på Slottet 23. oktober. Astrup beklaget, la seg flat og skværet forbilledlig raskt opp. 

Ellers er Astrup kjent for å argumentere rolig og saklig i politiske debatter, med et snev av arroganse innimellom. Det er tydelig at Kåre Willoch er hans politiske forbilde. 

Er det et problem for Høyre å ha en milliardær som partileder? Ikke nødvendigvis.

«Hadde jeg vært veldig opptatt av penger, hadde jeg gjort noe annet,» sier Astrup selv. En god forklaring som mange vil akseptere.

Høyre-veteran Per-Kristian Foss mener at det er klokt av Ine Eriksen Søreide å vente med å svare. «Jeg synes valgkomiteen skal ta seg god tid. Det er ingen grunn til å haste seg fram til konklusjoner,» sier Foss og peker på at landsmøtet skal holdes i februar.

Han hevder at partiorganisasjonen trenger tid til å reflektere over politikk også, ikke bare lederkandidater. Jeg tror Foss undervurderer dynamikken som er skapt til Astrups fordel.  

Henrik Asheim var først i løypa med å si seg villig til å bli Høyres nye leder, men sjansene til å lykkes har svekket seg dag for dag. Asheim sier dessuten at han viker plass dersom Ine Eriksen Søreide melder seg på. Asheim har til og med antydet at han kan komme til å trekke kandidaturet uansett.

Det hører med til bildet at Asheim er nestleder i Høyre og dermed for sterkt knyttet til Erna Solbergs regime, som jo feilet dramatisk da Høyre fikk skarve 14,6 prosent i høstens stortingsvalg. Frp endte på 23,9 prosent.

Mange i Høyre vil ha nye koster i ledelsen, og dette momentet taler mot å velge Asheim som ny partileder. Ifølge TV 2s kilder ønsker ikke Astrup at Asheim fortsetter som nestleder. 

Høyre skal i tilfelle ha to nye nestledere. Sandra Bruflot og Peter Frølich er de mest aktuelle til disse rollene. Bruflot kom ikke inn på Stortinget mens Frølich berget seg med et nødskrik. Unge Høyre-leder Ola Svenneby nevnes også som aktuell til nestledervervet. 

Hvorfor nøler kvinnen «alle» ville ha øverst på tronen i Høyre? Hun vegrer seg kanskje for å lede partiet inn i det som kan bli et nytt dårlig valg.

Det er riktignok gode muligheter for borgerlig flertall ved neste korsvei, men det er mye som tyder på at Frp uansett blir større enn Høyre. Da blir i tilfelle Frp-leder Sylvi Listhaug landets neste statsminister.

Med slike utsikter kan det være at Søreide heller sikter seg inn på comeback som utenriksminister. Siden alternativet fort blir å være statsministerkandidat for et parti som ikke får statsministerposten.

Og om Høyre likevel skulle få statsministeren i 2029 vil Søreide fortsatt være et klart førstevalg som utenriksminister. 

Høyre vil få en god leder uansett hvem av de tre toppaktuelle kandidatene som til slutt velges på det ekstraordinære landsmøtet i februar. Partiets problem stikker imidlertid dypere enn som så.

Det handler ikke bare om en ny frontfigur og en annen framtoning. Utfordringen er først og fremst politisk. Mange tidligere Høyre-velgere valgte Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet i årets stortingsvalg. 

Høyre står altså i en politisk spagat. Partiet må hente tilbake velgere som har rømt to veier. Det er lettere sagt enn gjort, for det er lett å forskreve seg.

Er Høyres problem bare et innenrikspolitisk fenomen? Henrik Asheim har et poeng når han leter etter en bredere forklaring.

«Det som gjør meg veldig urolig, og som gjør at jeg ligger våken om natten, er at dette er en trend som rammer våre søsterpartier i Europa også. Derfor er dette noe annet, eller i hvert fall noe mer enn at vi bare bommet på sakene i valgkampen og hadde dårlige slagord», sier Asheim til VG. 

Asheims analyse har mye for seg. Faktum er nemlig at de moderate folkepartiene rundt om i Europa har slitt i flere år.

Vi har fått et mer oppsplittet landskap samtidig som populister og ytre høyre er på frammarsj i mange land. De moderate folkepartienes tid som store styringspartier er kanskje over også i Norge.

Hva kan vi vente oss av Høyre rent politisk dersom Nikolai Astrup blir ny partileder og statsministerkandidat?

Det vil ta tid før dette blir konkretisert. Landsmøtet i midten av februar skal bare velge ny ledelse. Partiprogrammet som ble vedtatt i mars gjelder altså fortsatt. 

Nikolai Astrup erkjenner at Høyre i for stor grad forsvarer systemer, og han innrømmer at partiet ble for mye kalkulator-Høyre i valgkampen. Her er det på sin plass å minne om at Erna Solberg skrev boken «Mennesker, ikke milliarder» i 2011.

Skal vi tro Astrup har dette budskapet tydeligvis gått i glemmeboken, for både Solberg, Astrup og andre sentrale Høyre-folk. 

Enda mer interessant er det hva Erna Solberg vitterlig skrev i denne boken. Der lovet hun nemlig at partiet, under hennes ledelse, «ikke vil bli med i en regjering som aksepterer at folk blir nullskattytere». 

Det hører med til historien at Høyre ikke har funnet noen løsning på utfordringen som Erna Solberg beskrev så godt allerede i 2011. Det hjalp ikke at hun satt åtte år som statsminister og hadde et dyktig embetsverk til sin disposisjon. 

Men nå har Høyre, under Ernas ledelse, vedtatt politikk som innebærer å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital – altså på aksjer, næringseiendom og driftsmidler i bedrifter.

Dermed blir det flere nullskattytere her til lands dersom Høyre får regjeringsmakt. Milliarder, ikke mennesker – kan vi nå si.

Høyre er dermed igjen et kalkulator-parti. Dette er et faktum som det blir vanskelig å snakke seg bort fra, spesielt for milliardæren Nikolai Astrup.