Kjell Werner

Regjeringen foreslår nye lovkrav for å øke andelen kvinner i bedrifters styrer.

Suksessen med kvotering i ASA-styrene skal danne modell for en tilsvarende ordning i AS-selskap som ikke er fullt så store.

Forslaget møter motstand fra visse deler av næringslivet. Men både LO og NHO er med på notene. Dermed burde saken være biff.

Det stilles nå krav om at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Dette innføres gradvis. Allerede neste år vil kravet omfatte om lag 8.000 selskaper. I 2028 vil 20.000 selskaper måtte ha minst 40 prosent av hvert kjønn.

Bakteppet er det faktum at bare 20 prosent av styrerepresentantene er kvinner.

For 20 år siden var kvinneandelen på 15 prosent. Likestillingen i næringslivet går altså for sakte. Beregninger viser at det blir behov for å rekruttere 13.000 nye styrerepresentanter fram mot 2028, og da snakker vi først og fremst om kvinner.

Forhistorien er denne:

Bondevik II-regjeringen innførte krav om 40 prosent representasjon i ASA-styrer, altså i de store allmennaksjeselskapene. Dette ble en suksesshistorie. Det var daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) som skapte vei i vellinga.

I februar 2002 kuppet han regjeringen – og ikke minst Høyres stortingsgruppe – ved å lansere grepet om minst 40 prosent representasjon i ASA-styrene nærmest som vedtatt. Statsråden var møkk lei «Gutteklubben grei».

Gabrielsen gikk ut i VG uten å konferere med noen, ikke engang med statsminister Kjell Magne Bondevik.

Høyre-statsråden visste at forslaget ville ha falt på steingrunn dersom han hadde kjørt en normal prosess internt. Seks år senere kunne Gabrielsen triumferende fortelle at målet var nådd. Antallet kvinnelige styremedlemmer i ASA-styrene hadde steget fra 200 til nærmere 1.000.

Det kan selvsagt diskuteres hvor store selskapene bør være for å bli omfattet av kravet om kvotering.

Regjeringen har klokelig valgt en pragmatisk tilnærming og i stor grad lyttet til rådene fra NHO. Hovedmålet var viktigst. Det beste måtte ikke bli det godes verste fiende.

Civita-leder Kristin Clemet karakteriserer lovforslaget som symbolpolitikk og en «utrolig avsporing».

Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad er også blant de få som vender tommelen ned. Motstanden fra dette holdet bør næringsminister Jan Christian Vestre tolke som bevis på at regjeringen har valgt riktig linje.

Det er på høy tid å bruke kraftigere lut for å få flere kvinner inn i styrene for bedrifter av en viss størrelse.

Vettet er likt fordelt mellom mann og kvinne. Og det er nok av kvalifiserte kvinner i næringslivets rekker. Likestillingskampen er ikke over. Ansgar Gabrielsen har vist vei. Takket være ham har de store bedriftene blitt gode forbilder.

Nå er det vanlige bedrifters tur.