JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Norge er ikke rigget for krise og krig

Skal vi styrke vår beredskap er det ikke tilstrekkelig å øke antallet som tjenestegjør i forsvaret. Å styrke den sivile motstandskraften er også noe av det viktigste vi kan gjøre, skriver Axel Fjeldavli.

Skal vi styrke vår beredskap er det ikke tilstrekkelig å øke antallet som tjenestegjør i forsvaret. Å styrke den sivile motstandskraften er også noe av det viktigste vi kan gjøre, skriver Axel Fjeldavli.

Ståle Knutsen/Flickr cc

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
19-åringene våre er en nøkkel, men en ny samfunnstjeneste må se annerledes ut enn dagens førstegangstjeneste.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt radikalt forverret på kort tid.

Heldigvis har politikerne våre svart med å prioritere opp Forsvaret vårt. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har allerede varslet en kraftig styrking av Forsvaret, som en av regjeringens viktigste prioriteringer i neste statsbudsjett.

Men ammunisjon, nye skip og luftvern rundt byene er lite verdt om det må ligge på lager eller til kai, uten folk til å operere det. Det norske Forsvaret har mangel på folk, og antallet unge som tas inn til førstegangstjeneste bør økes betydelig. Men mangel på personell er en kritisk utfordring i flere deler av beredskapen vår.

Stavanger Arbeiderparti har kommet med et viktig forslag til diskusjonen om nytt Ap-program: En utvidet samfunnstjeneste for ungdom.

En ny samfunnstjeneste og beredskapsplikt vil styrke den norske motstandskraften. Den regjeringsoppnevnte Totalberedskapskommisjonen har for eksempel pekt på at det er en stor mangel på folk i Sivilforsvaret, som skal beskytte sivile i krig.

En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt peker på at Forsvaret er helt avhengig av massiv støtte fra sivilt helsevesen i kriser og væpnet konflikt, samtidig som helsevesenet er underdimensjonert for å ta det ansvaret. Det er sterkt bekymringsverdig.

Allerede i 2017 anbefalte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at Forsvaret og Sivilforsvaret hadde felles sesjon, hvor vernepliktige så ble fordelt ut til Sivilforsvaret på lik linje med ulike forsvarsgrener. I 2017 var det nødvendig for å møte «framtidens behov». Siden den gang har sikkerhetssituasjonen bare blitt verre.

Modellen er fornuftig, og kan utvides til flere deler av beredskapen. For eksempel tjenestegjøring i helsevesenet. Totalforsvaret består av et bredt spekter av ulike sivile og militære funksjoner. I praksis innebærer dette en kraftig omlegging av dagens verneplikt, hvor nasjonale beredskapsbehov styrer fordelingen av ungdom. Det er en økende risiko også for sivile kriser som pandemier og flere typer alvorlige naturkatastrofer.

De brutale krigene som utkjempes i våre nærområder viser hvordan en rent militær tenkning blir for snever og spinkel. I krise og krig er vi også avhengig av andre sentrale tjenester og et motstandsdyktig sivilsamfunn. I Ukraina har Russland aktivt gått inn for å bombe og ødelegge strømnettet. Det er livsfarlig for sivilbefolkningen og ødelegger for det ukrainske forsvaret.

I Gaza er legene, helsefagarbeiderne og sykepleierne folks siste, livreddende sikkerhetsnett. Med mangel på folk i sivil beredskap, svekkes evnen til å møte alle typer kriser. I Norge så vi det samme under korona-krisen, når mangel på folk i helsesystemet var en hovedbegrunnelse for nedstenging av landet.

Forslaget om samfunnsplikt er ikke nytt. Et flertall i helsepersonellkommisjonen foreslo at en slik plikt burde utredes om personellmangelen i helse fortsatte i negativ retning. I ulike former har samfunnsplikt vært foreslått fra politikere i også MDG og SpLO har foreslått en ny beredskapsplikt i sine innspill til både totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen.

Skal vi styrke vår beredskap er det ikke tilstrekkelig å øke antallet som tjenestegjør i Forsvaret. Å styrke den sivile motstandskraften er også noe av det viktigste vi kan gjøre.

Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin

Annonse

Flere saker

Annonse