JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Norge har full kontroll over egne energiressurser»

Ønsket om lave og stabile priser er lett å forstå, men det er mer fornybar energi som er den viktigste løsningen på mellomlang og lang sikt, skriver Robert Kippe. (Illustrasjonsfoto)

Ønsket om lave og stabile priser er lett å forstå, men det er mer fornybar energi som er den viktigste løsningen på mellomlang og lang sikt, skriver Robert Kippe. (Illustrasjonsfoto)

Kai Hovden

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det er en myte at Norge ikke har politisk kontroll over landets energiressurser, som enkelte interessegrupper påstår.

La meg gi noen eksempler på hvordan Norge faktisk har kontroll over energiressursene.

For det første annonserte regjeringen nylig nye tiltak som øker den nasjonale kontrollen over kraftselskapenes styring av vannmagasinene.

Energimyndighetene får mandat til å gripe inn tidligere i magasindisponeringen hvis det er fare for knapphet på energi, og selskapenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten lovfestes.

For det andre er hele tilbudssiden underlagt et politisk bestemt konsesjonsregime.

Det blir ikke produsert og sendt så mye som et elektron ut i kraftnettet uten at myndighetene har gitt tillatelse til det.

Prosjektene utredes, og det er kun de med god samfunnsnytte og som innfrir kravene til miljø og andre viktige hensyn, som får konsesjon.

I løpet av de siste fem årene har 114 av 249 søknader om ny kraftproduksjon fått avslag.

For det tredje eier kommuner, fylkeskommuner og staten om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten i landet.

Selskapene styres gjennom strategier og forventninger til selskapene. Det gjelder for eksempel selskaper som Statkraft, Lyse, NTE, Eviny og Troms Kraft.

For det fjerde har ACER ingen myndighet over hva slags kraftressurser som skal bygges ut eller hvilken overføringskapasitet Norge skal ha til andre land.

Regjeringen har valgt å sende all produksjon fra de første utbyggingene av havvind i Sørlige Nordsjø II til Norge, og ikke til både Norge og kontinentet. Hadde ACERs oppdrag vært å få på plass størst mulig utvekslingskapasitet mellom land, så hadde de trolig lagt seg opp i denne avgjørelsen.

Det har ACER altså ikke gjort, fordi dets mandat begrenser seg til å tolke regelverket for kraftmarkedene og lage retningslinjer. Myndigheten begrenser seg med andre ord til å kunne fatte vedtak i enkelte tilfeller dersom det er uenighet mellom land om hvordan reglene skal tolkes.

Det er heller ikke slik at Statnett er pålagt å bruke flaskehalsinntektene til å forsterke forbindelsene til våre naboland, som noen har hevdet. Overskuddet av disse inntektene bidrar tvert imot til å redusere nettleien for norske strømkunder.

Kravene om «kontroll over kraftressursene» og «mer politisk styring» har blitt aktualisert av de unormalt høye strømprisene den siste tiden.

Ønsket om lave og stabile priser er lett å forstå, men det er mer fornybar energi som er den viktigste løsningen på mellomlang og lang sikt.

Nei til EU svarer på dette innlegget: «Fornybare myter om nasjonal kontroll»

Aktuelt: Regjeringen skrinlegger strømkabel til Storbritannia

Debatt: «Norske fastprisavtaler er vesentlig bedre enn tyske makspriser», skriver næringsministeren

Annonse
Annonse