Kronikk
Norske redere må sette rikets sikkerhet foran kommersielle hensyn
Bruken av russiske kapteiner, og offiserer fra land som ikke er NATO-vennlige, må opphøre, skriver Kurt Inge Angell.
Tri Nguyen Dinh
Det kan synes på rederiforbundene som om verden har god tid.
Forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund
Ingen nye dispensasjoner til russiske kapteiner på skip med norsk flagg. Den norske regjering har intet ønske om å spille russisk rullett med Norges, eller de allierte landenes sikkerhet.
Dette var instruksen fra regjeringen som fikk virkning fra mandag 18. november i år.
«Svekker det norske flagget»
Rederiforbundet og Kystrederiene kritiserer beslutningen og mener den skaper uforutsigbarhet. Rederiforbundet tar opp spørsmålet om dobbelt statsborgerskap, enkelte har nemlig pass fra både Russland og Belarus. Kystrederiene mener beslutningen svekker det norske flagget.
Først en påminnelse om realitetene vi nå står overfor:
* Den sikkerhetsmessige situasjonen er at det i forrige uke falt missiler kun kilometer fra NATOs grenser.
* Polens hær ble satt i høyeste beredskap.
* USA har gitt klarsignal til at Ukraina kan sende missiler langt inni Russland.
* Forrige uke sendte Russland det første interkontinentale missilet mot Ukraina.
* Samtidig truet Putin med å sende missiler til navngitte byer i Europa.
* Samme uke ble kritisk infrastruktur (sjøkabler), sabotert fra Finland/Sverige til kontinentet.
* Et kinesisk skip er oppbrakt og mistenkt.
Dette kommer på toppen av en hybrid krigføring som vi dessverre har opplevd over lengre tid langs norskekysten.
I tillegg pågår det kraftige krigshandlinger i Midtøsten.
Så en påminnelse om bakgrunnen for hvorfor regjeringen har fattet sin beslutning.
I høringsnotat av 15. januar i år om endringer i sivilbeskyttelsesloven, understreket Justisdepartementet viktigheten av å sørge for kontroll av den norske flåten ved et krigsutbrudd.
Kapteinene fulgte ikke nazistenes ordrer
Sist Norge var i krig ga regjeringen Nygaardsvold beskjed til kapteiner på alle norske skip om å gå til alliert havn så raskt det lot seg gjøre.
Fra det nye naziregimet fikk de samme fartøyene ordre om melde seg til tysk tjeneste. Lojalt og uten unntak fulgte kapteinene, som alle var norske, regjeringens, og ikke nazistenes ordre.
Det er naivt å tro at skip bemannet med russiske kapteiner kommer til å følge ordre fra den norske regjeringen istedenfor ordrer fra Putin-regimet, når de har hjem eller familie i Russland. At de også kan ha adresse i Norge, forandrer ikke på det. Russiske kapteiner har PST advart mot.
En av Norges ledende forskere på forsvars- og sikkerhetspolitikk, Ståle Ulriksen, karakteriserte de russiske kapteinene på norske skip som en «varslet katastrofe».
Rederiorganisasjonene er altså skuffet over at ikke vesentlige deler av den norske flåten fortsatt kan stå under russisk kommando.
I stedet for å følge lojalt opp om regjeringens beslutning, utfordrer rederiorganisasjonene norsk sikkerhetspolitikk og regjeringen. De sår eksempelvis tvil om dobbelt statsborgerskap med for eksempel Russland/Belarus er grunn til å nekte dispensasjon.
Trolig bare en start
Selvsagt skal ikke dispensasjon gis i et slikt tilfelle. Uansett hvor mange statsborgerskap de eventuelt skulle inneha, så er de fortsatt russiske statsborgere. Belarus burde for øvrig også i aller høyeste grad vært på samme liste som Russland. Når landets sikkerhet er i spill, da er alt annet underordnet.
Regjeringen har lyttet til fagekspertisen i e-tjenesten og PST og satt ned foten for russiske kapteiner. Det er trolig bare en start. Regjeringen har nemlig varslet at den norske flåten skal bemannes med sjøfolk med nasjonaliteter fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, hvilket i hovedsak vil si Nato.
Det er en svært klok beslutning, men også en naturlig konsekvens av at Norge faktisk har valgt å være medlem i Nato.
Det kan synes på rederne som om verden har god tid.
Hvor god tid vi eventuelt har, vet ingen. Men vi vet at det bare tok noen få måneder fra Russland startet styrkeoppbyggingen langs Ukrainas grense, til invasjonen var et faktum.
Uaktuelle for Nato-støtte
For norske redere som synes det er viktig at russiske kapteiner har kontroll over skipene deres, så bør man være klar over følgende:
For det første vil skip med russisk mannskap eller fra andre land som støtter Russland, ved en krig mest sannsynlig verken få anløpe norsk havn eller Nato-havn, uansett hvilket flagg skipet fører. Det samme gjelder skip registrert i flaggstater som støtter Russland.
For det andre vil sivilt luftrom høyst sannsynlig bli stengt helt eller delvis i krig. Dette kommer til å gi betydelige konsekvenser for mannskapsbytte. Av den grunn må endring i mannskapssammensetning skje i god tid før en krig starter.
For det tredje vil samtlige russisk mannskap og mannskap fra land som støtter russisk krigføring som fortsatt er igjen på norske skip ved et krigsutbrudd, umiddelbart bli satt i land. Norskregistrerte skip må regne med å få seilingsnekt hvis det er mannskap om bord fra land Norge er i krig med. Skip med en stor andel russisk mannskap får dermed betydelige problemer.
For det fjerde vil norskeide skip som ikke er registrert i norsk register, stå i en særdeles utsatt sikkerhetsmessig situasjon. Utenriksdepartementet har i en årrekke vært konsekvent og krystallklare på at Norge kun beskytter norskregistrerte skip.
Setter mannskapet i fare
Norske redere som bevisst ikke ønsker å være i norsk register, men foretrekker å være i et ikke-Nato-register, risikerer å seile sin egen sjø uten militær støtte. Med det tas en betydelig risiko og rederne setter mannskapet i en enda større fare.
Jeg håper at utblåsningen til rederiorganisasjonene i kystens.no var en prematur reaksjon. Jeg tror ikke det er en gjennomgående oppfatning blant norske redere at det i de farlige tidene verden er i nå, er viktig at deler av den norske flåten kontrolleres av russerne.
Jeg appeller derfor til norske redere om å brette opp ermene og sette rikets sikkerhet foran snevre kommersielle hensyn. Vi har lang og god historie i den norske maritime klyngen å finne gode løsninger sammen. La oss derfor sette oss ned og lage robuste planer for bemanning av den norske flåten hvis Norge skulle komme i krig.
Intet er viktigere enn vår felles sikkerhet.