JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KAOS: Neste år kan det hende du sparer penger på å slå av kaffemaskinen før du lukker opp kjøleskapet, eller ved slå av kjøleskapet og kaffetrakteren før du starter vannkokeren. Du bør for all del unngå kaffekoking i "morgen-rushen", ta det mens du sover eller klokka 23 i stedet! (Men helst kl 23 på sommerhalvåret.)

KAOS: Neste år kan det hende du sparer penger på å slå av kaffemaskinen før du lukker opp kjøleskapet, eller ved slå av kjøleskapet og kaffetrakteren før du starter vannkokeren. Du bør for all del unngå kaffekoking i "morgen-rushen", ta det mens du sover eller klokka 23 i stedet! (Men helst kl 23 på sommerhalvåret.)

Leif Martin Kirknes

Kommentar

«Ny nettleie, en oppskrift på kaos for vanlige folk?»

Hvis du synes prisdannelsen for strøm kan være vanskelig å forholde deg til, kan du «glede» deg til ny modell for nettleie trer i kraft. Da snakker vi «Joker Nord»!
07.12.2021
13:05
09.12.2021 13:03
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

leif.kirknes@lomedia.no

Og med «glede» mener jeg for ordens skyld egentlig grue, for her ser det ut til at du nesten må ha en diagnose som gjør deg eksepsjonelt god på talloversikt for å henge med i svingene.

Nettleie er prisen du betaler for strømledningene som går inn i huset ditt, som strømmen går gjennom. Kanskje man kan tenke på nettleie som avgift for å bruke en bilvei, mens strømmen kan sammenlignes med bensin. Sånn cirka.

Så er det sånn at du har et sett med strømlinjer som går inn i huset ditt, og de stammer fra et nettselskap. De har monopol og er enehersker over linjene. Mens selve strømmen som flyter gjennom er konkurranseutsatt både innad i landet og sett opp mot utlandet.

Så langt i høst har strømpris-debatten stort sett handlet om skyhøy pris per kilowattime, som slik Magnus Takvam i NRK forbilledlig påpeker viser seg vanskelig for både politikere og vanlige folk å forstå.

For oss som synes den komplekse og sammensatte dannelsen av strømpris er vanskelig å forstå, som altså påvirkes av alt fra gasspriser og kullpriser til vannmagasiner og vindstyrke, for så kjøpes og selges på en mystisk strømbørs (som det attpåtil går an å bli rik på å vedde mot), blir det neppe bedre når etter planen en ny modell for nettleiepriser trer i kraft 1. januar, det vil si om snaue tre uker.

For her vil prisen på sluttregninga blant annet fastsettes ut fra den timen du brukte mest strøm sist måned. For å beskrive det med nettleverandøren Elvias egne ord:

«For eksempel vil de som klarer å bruke mindre enn 2 kilowatt i timen gjennom hele måneden fra 1. januar 2022 betale 130 kroner for fastleddet i måneden. Bruker du opptil 5 kilowatt i én time, øker fastleddet med 60 kroner den måneden. Neste måned starter du med blanke ark og kan igjen oppnå laveste pris for fastleddet.» Deres prisstige har fem trinn, opp til 470 kroner (15-20kW).

Og da kommer 130-470-kronersspørsmålet; nøyaktig hvor mange watt brukte du for eksempel klokka 19 i går?

Det var i juni i år at NVEs nye avregningssystem ble vedtatt av Olje- og energidepartementet. Målet med den nye typen nettleie er å få folk til fordele sitt strømforbruk utover dagen, for på den måten å senke presset på strømlinjer som ellers kan få problemer med kapasiteten hvis de ikke oppgraderes for å kunne frakte mer strøm.

En slags rushtids-problematikk om man skal se det i bilens eksempel, bortsett fra at konsekvensen ikke er kø, men sprengte sikringer, med mindre nettselskapene bygger ut mer transportkapasitet for strøm.

«Formålet med ny nettleie er å kutte toppene i forbruket vårt og utnytte kapasiteten i strømnettet bedre. Da sparer vi penger og miljøet, og holder nettleien lavest mulig for deg som forbruker,» skriver den trønderske nettleverandøren Tensio.

«Det er dumt å bygge firefelts motorvei for å ta unna noen timer med kø om morgenen, hvis vi kan fordele trafikken utover større deler av døgnet. Slik må vi tenke med strømnettet også, når hele samfunnet skal bruke stadig mer strøm,» har Energi Norge uttalt om systemet.

For å hive inn litt mer forvirring så er det med «den timen du brukte mest strøm blir tellende» kun én del av nettleia, såkalt fastledd eller kapasitetsledd, som vil bli en fast sum avhengig av hvor du er på «forbruksstigen» denne ene timen.

I tillegg kommer såkalt energiledd, som er et nettleiepåslag per kilowattime, som også har noen endringer fra 1. januar 2022. Det vil bli lavere nettleiepris per kilowattime fra klokka 22–06 i ukedagene og i helgene.

Du må også ta med i beregningen av strømforbruket ditt, når du skal planlegge hvordan du skal forsøke å løse den gordiske strømfloken i huset ditt, at det vil være lavere pris på disse nevnte energiledds-parameterne på sommeren (april-oktober) enn på vinteren (november – mars).

Husk også at dette kun er nettleien. I tillegg må mange kalkulere inn spotpris på selve strømmen, som plutselig kan endre seg dramatisk på en dags varsel.

Med andre ord går det i hvert fall mot en potensielt sabla dyr desember neste år, med ribbe og pinnekjøtt og komfyr i full sving i timevis i strekk mens julelysa blinker, kulda står på og elbilen bruker ekstra mye strøm per kilometer.

24. desember 2022 gjør at desember 2022 nok blir en kostbar affære. Hvis det er vindstille, dyr gass i Europa og lav balanse i de norske vannmagasinene i alle fall.

Vil du være helt trygg bør du lage julemiddagen for 2022 klokka 2, 24. juni. Og holde kaffedrikkinga til generell hverdag klokka 23.30, med mindre det er da du lader elbilen og vasker tøy. Som du forresten kanskje bør unngå å gjøre samtidig?

Det blir selvfølgelig helt håpløst å innrette seg etter noe så kaotisk. Problemet er at Norge og dets borgere per dags dato ikke er klar for å innrette forbruket sitt på den måten modellen tar høyde for.

Blant annet fordi de fleste av oss ikke har oversikt over vårt time-for-time-strømbruk. I den grad det går an for et normalt menneske å føre oversikt over hvilken time i måneden de bruker mest strøm for så å forsøke å «senke forbruket» denne ene timen.

Det er en problemstilling et fullautomatisert smarthjem, gjerne med en form for selvlærende funksjonalitet, kunne vært i stand til å hjelpe oss med. Men de færreste av oss har slike systemer i husene våre, blant annet fordi løsningene og leverandørene ikke modne og brukervennlige nok. Det koster også penger. Enova har heller ikke dette på radaren, utover å liste opp «varmestyringssystem» under «tiltak som ikke gir støtte».

Samfunnet er nå den gang lagt opp til å fungere slik at de fleste jobber mellom klokka 8–16 +/- en time. Det vil si at det meste av landets befolkning står opp omtrent samtidig, dusjer omtrent samtidig og spiser middag omtrent samtidig.

Det gjør det vanskelig å skyve den delen av forbruket, uten nevnte smarthus, eventuelt kombinert med å installere en enorm batteribank i kjelleren.

Det letteste å forskyve er lading av elbil, for dem som har det. Akkurat som folk med biler med fossilt drivstoff har noen foretrukne dager å fylle bensin der pumpeprisen «resettes», kan prisbildet på strøm være noe for elbil-folket å innrette seg etter. Og kanskje unngå akkurat det med hurtiglading, da, for da går det mye effekt på én gang.

I den grad det går an å flytte om på, eller gjøre om på, annet forbruk, er det en fare for at det får andre utilsiktede konsekvenser. Nettleie og strømpris sett under ett, gir det definitivt mening å kjøre vaskemaskinen gjennom natta, eventuelt mens du er på jobb, men det er jo noe brannvesenet fraråder på det sterkeste fordi det er lettere å håndtere en eventuell brann hvis du er våken og hjemme. Dingser er også anbefalt å lade mens du er våken og hjemme.

Elektrifisering får seg et lite skudd for baugen også, for det vil kanskje gi mer mening å kjøpe inn ved og fyre i peisen framfor å benytte elektrisk oppvarming med det totale prisbildet. Det er i alle fall mer forutsigbart å forholde seg til vedpriser enn strømpriser i dagens Norge.

Peis er hyggelig og avgir mye varme per krone. Moderne ovner forurenser mye mindre enn gamle ovner. Men forurensning er forurensning og avskoging er avskoging, så klimaet hadde totalt sett vært bedre tjent med varme drevet av strøm fra fornybar vannkraft.

Så er det kanskje litt søkt å nevne dette, men det kan også hende folk som allerede er under sterkt press fra andre kanter kan ende opp med å møte veggen totalt hvis føler de må sitte og følge med på eget strømforbruk time for time og manuelt slå av og på panelovnen annenhver time for å spare penger.

Noen strever allerede hardt med å få endene til å møtes, og for mange av dem kan budsjettet tippes av bare en femtilapp ekstra i regning. De har uten videre heller ikke økonomi til å installere smarthusstyring i hjemmet, som kunne vært til hjelp.

Kraftbransjen mener at nettleiemodellen ikke vil ha så mye å si for folk flest.

Elvia hevder 97–98 prosent av deres kunder ville havnet på de tre laveste nivåene av prisstigen i juli/august i år, og ditto 86–90 prosent i de kaldeste vintermånedene 2019/2020 og 2020/2021.

«Med den nye nettleia vil 80 prosent av kundene til Tensio betale omtrent det samme eller mindre enn i dag og 20 prosent av kundene vil betale mer, forutsatt at de ikke tilpasser strømbruken sin,» skriver Teniso.

NVE-direktør Kjetil Lund har også tidligere i år avvist at nettleien vil øke mye under det nye regimet. NVE har fortalt E24 at om lag 90 prosent av husholdningene vil få under ti prosent endring i nettleien med det nye systemet.

Vi får se. Det er vanskelig å si i alle fall, for ikke å si umulig. Og det er litt av problemet, at det blir svært uoversiktlig. Hvem er til enhver tid innenfor hvilken stige i pristrinnet? Who knows!

Plutselig kan man bikke over, bare fordi man glemte at det ikke lønner seg å støvsuge mens man venter på at frossenpizzaen blir ferdig i ovnen. Hvis man i det hele tatt har oversikt over hva alle apparater bruker av watt.

Problemet er mangel på «forutsigbare rammevilkår» og et strømprissystem som totalt sett er så komplekst at det er bortimot umulig for folk flest å forstå seg på.

Når nettleia blir såpass komplisert, på toppen av det faktum at flere strømselskaper fra før opererer med cowboy-selgere og til sammen hundrevis av ulike strømavtaler som i seg selv er forvirrende, gir det risiko for et alvorlig strømoppgjør neste år.

Vi er ikke tjent med å ha prising av strøm på nivå med Team Antonsens Joker Nord-parodi. I alle fall ikke før vi har hus som kan hjelpe oss med å styre strømforbruket. Å manuelt «flytte strømforbruk» i et 8-16-samfunn der man ikke bør bruke kraftkrevende apparater om natta høres ut som utopi.

Strøm er noe de aller, aller fleste av oss er helt avhengige av for å være velfungerende i samfunnet. Det er også en vare som er klin maken uansett hvilken leverandør du kjøper den fra eller hvilket nettselskap som transporterer den til hjemmet ditt.

Det hadde vært kjekt om det gikk an å ha en mer oversiktlig og forutsigbar avregning for denne varen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.12.2021
13:05
09.12.2021 13:03



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»