JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar:

«Nye takter i arbeidslivet»

Forsker Arild Steen tror bruk av hjemmekontor blir mer utbredt.

Forsker Arild Steen tror bruk av hjemmekontor blir mer utbredt.

Torgny Hasås

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Nordmenn har blitt mer bekymret for å miste jobben.

kjell.werner@anb.no

Situasjonen på arbeidsmarkedet er tøffere enn den var under finanskrisen i 2008 og etter oljeprisfallet i 2014. Denne bekymringen kommer klart fram i det årlige arbeidslivsbarometeret til arbeidstakerorganisasjonen YS. Korona-pandemien er naturlig nok årsaken, og uroen som avdekkes er derfor ikke overraskende. Det er likevel trekk ved undersøkelsen som gir grunn for refleksjoner. Arbeidslivet kommer nemlig til å se annerledes ut også etter at vi har fått kontroll på pandemien.

– Nå vet vi hvordan en pandemi kan skape en akutt krise, og vi vet også at det kommer flere pandemier, sier arbeidslivsforsker Arild Steen til Dagens Næringsliv. Han tror at bruk av hjemmekontor kommer til å bli mer utbredt, men poengterer at dette bare er aktuelt for 40 prosent av arbeidsstokken. Hjemmekontor under korona-krisen har tvunget mange arbeidstakere til å ta i bruk nye digitale verktøy for kommunikasjon. Men hjemmekontor har også negative sider. Det utfordrer blant annet det kollegiale samholdet og den effektive samtalen på jobb. Fagbevegelsens rolle blir også lett truet når mange jobber hver på sin tue.

Følg oss på Facebook

Vi har fått et nytt syn på viktigheten av smittevern. Fokuset på helse, miljø og sikkerhet vil komme til å dreie seg mer over på et overordnet samfunnsmessig plan i stedet for å være konsentrert på den individuelles sikkerhet. Forskeren tror også at flere vil søke seg over til offentlig sektor, siden det for mange føles tryggest. Det kan få følger for lønnsdannelsen. Ifølge Steen vil det offentlige ikke trenge å øke lønna i samme takt som før for å tiltrekke seg arbeidskraft.

Arbeidsledigheten var i april på det høyeste nivået siden andre verdenskrig. Siden den gang har riktignok situasjonen bedret seg noe, men i juli var fortsatt nær 140.000 personer registrert som helt ledige. Det vil være en fallitterklæring dersom privat næringsliv ikke føles trygt nok å søke seg til for kommende generasjoner. Vi trenger flere solide bedrifter som skaper verdier for det norske samfunnet. Dette blir enda mer nødvendig etter hvert som oljeaktiviteten avtar og grønn energi tar over. Ulike krisetiltak hjelper oss over kneika. Nå gjelder det å bygge et næringsliv for en annen tid.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Behovet for kompetanse i arbeidslivet vil øke, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter. Arbeidslivsbarometeret til YS forteller oss at forståelsen for fagbevegelsens rolle har styrket seg de siste årene, og enda mer under korona-krisen. Det er et positivt tegn som arbeidslivets parter og ikke minst politikerne bør merke seg. En høy grad av organisering, både blant arbeidstakerne og hos arbeidsgiverne, er en avgjørende forutsetning for at den norske samfunnsmodellen skal virke.

Annonse
Annonse