JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

På tide med økt kjøpekraft

Jørn Eggum har gode kort på hånda, skriver Kjell Werner.

Jørn Eggum har gode kort på hånda, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Fellesforbundets Jørn Eggum fører an i lønnskampen.

Årets lønnsoppgjør er i realiteten i gang, selv om det formelt ikke har startet.

Tirsdag ble vi presentert den økonomiske situasjonen for bedriftene som er organisert i NHO-foreningen Norsk Industri. Samtidig var forbundsstyret i Fellesforbundet samlet for å diskutere kravene som bør stilles til arbeidsgiverne.

Fellesforbundet går inn for et forbundsvist opplegg i årets hovedoppgjør. Det innebærer at industrien går i front, forhandler først.

Dette frontfaget setter også normen for andre lønnstakergrupper – både i privat og offentlig sektor. I mellomoppgjørene er det vanlig at det er LO og NHO som forhandler, men også da legges industriens konkurranseevne til grunn.

Fellesforbundet krever økt kjøpekraft for medlemmene. Det vil si at lønningene stiger mer enn prisene.

«Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste for folk», sier forbundsleder Jørn Eggum. Og han forlanger kronetillegg, ikke tillegg i prosent. Det vil gi relativt mest til dem som har lavest lønn. På toppen av dette kreves det et ekstra tillegg for lavtlønte.

Det er interessant å merke seg at fagbevegelsen har fått en slags drahjelp fra tre mektige aktører i Norge.

Før jul lovet statsminister Jonas Gahr Støre at «folk skal få bedre råd igjen». Han viste til prognosene til både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank, som da spådde økt kjøpekraft i år. Og senest i forrige uke gjentok sentralbanksjef Ida Wolden Bache det samme budskapet.

Fungerende sjef i Norsk Industri, Knut E. Sunde, holder naturlig nok kortene tett til brystet.

Han venter spent på resultatet på lønnsstatistikken som legges fram om drøye to uker. Først da får vi fasiten på fjorårets oppgjør og blir presentert nye anslag for prisstigningen.

LO har ennå ikke formelt tatt stilling til om det blir et forbundsvist eller samordnet oppgjør i regi av LO og NHO. Det vedtas på LOs representantskapsmøte 20. februar. Men i realiteten er det allerede avgjort: Det blir Fellesforbundets Jørn Eggum som tar på seg ledertrøya i årets hovedoppgjør.

Etter flere år på rad med svekket kjøpekraft er det høyst rimelig å kreve at lønnstakerne i år går i pluss.

Jørn Eggum har gode kort på hånda. Kravet om økt kjøpekraft er noe hele fagbevegelsen stiller seg bak. Fellesforbundet krever også en bred reform for etter- og videreutdanning. Slik kompetanseheving er mer viktig enn på lenge.

Det er strekk i laget, både på arbeidstakersiden og blant arbeidsgiverne. Derfor er det fornuftig å ha en sosial profil på lønnskravene gjennom kronetillegg og et eget tillegg for lavtlønte. Innad i NHO-familien er det bekymring for at de bedriftene som sliter kan bli påført for høye lønnskostnader dersom forhandlerne i Norsk Industri strekker seg «for langt».

Industrieierne kan nemlig skilte med bra avkastning, og de tjener nå godt på den svake krona. Eierne har ifølge Statistisk sentralbyrå stukket av med en større del av kaka den siste tiden.

I årene 2009-2021 lå lønnsandelen i industrien stabilt mellom 80 og 85 prosent. Men siden 2021 har lønnsandelen sunket til 70 prosent. Ved årets oppgjør bør denne skjevheten rettes opp.

Knut E. Sunde gjør et poeng av at overskudd i stor grad blir reinvestert i bedriftene, «slik gode kapitalister skal gjøre». Dette er bare halve sannheten. Arbeidstakerne må derfor bli servert en større del av kaka.

Det handler om å få den rettmessige delen av verdiskapningen. Nå er det på høy tid at arbeidstakere flest får økt kjøpekraft.

Aktuelt: Så mange rentekutt kan vi få i 2024

Mye delt: Så mye vil du få i lønn i 2024, ifølge fem eksperter

Warning
Annonse
Annonse