Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det vil bli rentekutt i år, men bare ett, ifølge prognosene til Norges Bank.

Mest sannsynlig vil det skje i desember, men de fleste eksperter, inkludert LO og Unio, tror ikke det vil drøye så lenge.

Det verste er over

Rett før jul i 2023 kom den 14. rentehevingen siden det historiske nullnivået i 2021.

Styringsrenten ble da vippet opp 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent. Denne uka lot Norges Bank renta stå uforandret.

Det svir for de som har minst. Mange har balansert på en stram line. Også før galopperende renter og skyhøye matpriser. Det gjelder ikke bare trygdede, alenemødre og syke.

Også vanlige familier har måttet hoppe over måltider for å klare seg. Nå skal det verste avta. Spådommene fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er at 2024 skal bli et bedre år for nordmenn.

Det skyldes ikke bare lavere matpriser og at krona styrker seg, men også at rentetoppen er nådd.

Kutt i juni

Derfor vil det komme kutt. Ikke med det første, men i hvert fall fra sommeren og fram mot desember.

Det tror sjeføkonomene Roger Bjørnstad og Fredrik Haugen i LO og Unio, de sto største hovedorganisasjonene for arbeidstakere i Norge.  

– Jeg heller til at første rentenedgang kan komme i juni og at det kan bli tre eller fire reduksjoner i år, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Det er altså etter lønnsoppgjøret som starter i april. I år er det duket for et såkalt hovedoppgjør.

Det betyr at man skal bli enige om mye. Ikke bare kroner og øre, men også andre bestemmelser som arbeidstid, velferdspermisjoner og ulike tillegg.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad tror første rentenedgang kan komme i juni.

Aslak Bodahl

Avhengig av kronekursen

Fredrik Haugen i Unio tror renta blir liggende på dagens nivå en god stund framover.

– Det første rentekuttet kommer nok tidligst over sommeren. Det kan også drøye lenger, særlig dersom kronekursen svekkes på nytt, sier han til FriFagbevegelse.

Med mindre krona styrker seg betraktelig, tror han ikke vi får mer enn ett eller to rentekutt i år.

– Norges Bank vil nok ønske å være på den sikre siden før de begynner å senke renta. Det taler for at de vil holde igjen til de er sikre på at prisveksten kommer ned mot inflasjonsmålet, sier han.

Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Den gjennomsnittlige prisveksten i fjor ble på 5,5 prosent. 

Aktuelt: Endringer fra Nav: Her er årets nye satser og regler

Upåvirket av lønnsoppgjør

Norges Bank viser til at høy kostnadsvekst i bedriftene er med på å holde renta oppe.

Haugen svarer slik på spørsmålet om usikkerheten med vårens lønnsforhandlinger gjør at det første rentekuttet vil trekke ut i tid:

– I prognosene til Norges Bank ligger det inne at det vil bli relativt høy lønnsvekst i år, så jeg tror det skal mye til for at oppgjøret vil påvirke Norges Banks rentebane vesentlig.

– Samtidig kan vi ikke ha det sånn at Norges Bank fungerer som lønnspoliti og svarer med renteheving hvis arbeidstakerne får et godt oppgjør, føyer han til.

Mye lest og delt: Eksperter: Så mye vil du få i lønn i 2024

Tror Norges Bank snur

Bjørnstad synes det har vært feil av Norges Bank å øke rentene i møte med høy importert inflasjon. LOs sjeføkonom har tidligere uttalt at Norges Bank legger en altfor stor byrde på familiene.

Ifølge LO skyldes ikke inflasjonen den høye lønnsveksten, men internasjonale forhold.

– Det som skaper diskusjon framover, skyldes usikkerheten om Norges Bank virkelig kan holde fast på å se seg blind på inflasjonen, eller om de vil snu og legge mer vekt på norsk økonomi, sier Bjørnstad.

– Jeg tror Norges Bank vil måtte snu, men jeg er usikker på når. Vi kan ikke ha en pengepolitikk for norsk økonomi som ikke legger vekt på norsk økonomi, påpeker han.

Sjeføkonom Fredrik Haugen i Unio tror ikke vi får mer enn ett eller to rentekutt i år.

Leif Martin Kirknes

Ledigheten øker

LOs beregninger viser at arbeidsløsheten øker i takt med rentehevingene. I LOs rapport fra i fjor anslås det at ledigheten vil fortsette – fra 3,7 prosent nå til 4,2 prosent i slutten av 2025.

– Det er både rom og behov for en mindre stram økonomisk politikk, sier Roger Bjørnstad.

LO er opptatt av at frontfagsmodellen holder inflasjonen i sjakk. Det er også resultatet av frontfagsforhandlingene som bestemmer lønna di.

Oppgjøret om Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og LO på den ene siden og Norsk Industri og NHO på den andre blir kalt frontfaget.

Bjørnstad syntes det var «skuffende, men klargjørende» at Norges Bank før jul nok en gang valgte å øke renta – til tross for at tilbakegangen i norsk økonomi ifølge ham var så tydelig.

– Selv om Norges Bank kommer oss i møte med sin kommunikasjon, legger de altså mest vekt på å bekjempe den importerte inflasjonen, poengterer LOs sjeføkonom.

Frykter effektene

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret tror man nå vil se at mange blir truffet av den fulle effekten av rentehevingene samtidig som økonomien bremser og ledigheten stiger.

– Det jeg frykter er at vi ikke har sett alle de negative effektene av rentehevingene hittil, verken på arbeidsmarkedet eller på husholdningenes forbruk, sier hun til E24.

Macic er også usikker på om det første rentekuttet kommer så tidlig som mange venter, altså i juni, og spesielt om det blir så mange.

Økonomer som E24 har vært i kontakt med, er splittet i sitt syn for året. 12 av 20 tror det første rentekuttet vil komme i august, september eller desember. De åtte andre antar at det vil skje i juni.