Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bakgrunnen er det faktum at det nå er innført opptjening av pensjon fra første lønnskrone.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik har god grunn til å juble. Det var hun som var ansvarlig statsråd for denne reformen, som var en av de første sakene som Ap/Sp-regjeringen kvitterte ut. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2022, og arbeidsgiverne fikk et halvt år på seg til å iverksette den.

Fram til nå har det vært slik at man har måttet tjene over 100.000 kroner i året får å få opptjening til den obligatoriske tjenestepensjonen i privat sektor.

De som har jobbet under 20 prosent stilling har heller ikke hatt rett på slik pensjon. Over en million arbeidstakere har dermed stått dårligere rustet til å møte sin framtidige pensjonisttilværelse.

På toppen av dette har regjeringen nå sørget for at det blir pensjon fra første krone for ansatte i staten. Kravet om å må ha minst 20 prosent stilling blir fjernet også for statsansatte.  

LO og YS har ved flere lønnsoppgjør krevd å få rettet opp denne urettferdigheten, men arbeidsgiverne har sagt plent nei.

NHO har argumentert med at dette er et politisk spørsmål, siden det dreier seg om en utvidelse av en lovfestet ordning. Derfor sørget Arbeiderpartiet og SV for at saken kom på politikernes bord.

Men det borgerlige flertallet vendte tommelen ned, ved å vise til at arbeidsgiverne ikke var med på laget. Snakk om å argumentere i en sirkel som det var umulig å komme ut av!

Ved stortingsvalget i fjor høst ble det politisk kursendring.

Ap/Sp-regjeringen ble en realitet, og da fremmet daværende arbeidsminister Hadia Tajik lovforslaget som sikret pensjon fra første krone. Aldersgrensen for å komme med i denne ordningen ble satt ned fra 20 til 13 år.

Statistikken er klar og oppmuntrende: Fram til august i år ble det etablert 250.000 nye pensjonskontoer her til lands. 150.000 av disse omfatter personer under 30 år. 30.000 av disse igjen er mellom 13 og 17 år.

Fram til nå har det vært slik at en arbeidstaker som tjener 300.000 kroner, bare får pensjon for to tredeler av lønna.

Hvis inntekten derimot var på 600.000 kroner, så blir det opptjening på fem av seks kroner. Dermed ble lavtlønte, i stor grad kvinner og unge, de store taperne i systemet. Derfor var det fornuftig å komme med en velferdsreform der pensjonene bedres mest for dem som har lav lønn.

Samtidig er det gledelig å registrere at ungdom i større grad blir stimulert til å spare opp pensjon. Den nye politikken virker.

Kronikk: «De dårlige pensjonene er ikke noe arbeidsuhell», skriver Ebba Wergeland