JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Regjeringa må gjøre mer for å hjelpe vanlige arbeidsfolk

Vi nærmer oss nå et helt tiår uten reallønnsvekst. Det er uvant kost. Men pengene er ikke borte, de er bare skjevfordelt, skriver Marie Sneve Martinussen.

Vi nærmer oss nå et helt tiår uten reallønnsvekst. Det er uvant kost. Men pengene er ikke borte, de er bare skjevfordelt, skriver Marie Sneve Martinussen.

Brian Cliff Olguin

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Støre og Vedum forsøker å male et bilde av at alt nå vil gå så mye bedre. Sannheten er at 2024 kan bli nok et tøft år for norske arbeidsfolk, og at regjeringa gjør for lite for å bedre situasjonen.

På mandagens pressekonferanse om regjeringens budsjettkonferanse understreket finansminister Vedum at «norsk økonomi er på rett vei». Tirsdag fulgte statsminister Støre opp med at han «ser et vendepunkt i økonomien.» Det kommer an på hvem du spør.

Ferske beregninger fra Sifo viser at utgiftene til en vanlig tobarnsfamilie har økt med 82.000 kroner mer enn lønnsveksten på grunn av økte matpriser og høye renter de siste to årene.

Flere kjipe år for folk flest er med andre ord bakteppet når regjeringa denne uka er samlet til budsjettkonferanse for å meisle ut neste års statsbudsjett. Et budsjett som blir siste sjanse i denne stortingsperioden til å vise velgerne at regjeringa mener alvor med at de fører en politikk som kutter i regningsbunken for vanlige arbeidsfolk.

I februar la Teknisk Beregningsutvalg (TBU) fram sin årlige rapport som danner faktagrunnlag for lønnsoppgjøret. Den viste at 2023 ble nok et år med reallønnsnedgang for norske lønnsmottakere, og at vi nå nærmer oss et helt tiår uten reallønnsvekst. Det er uvant kost.

Men pengene er ikke borte, de er bare skjevfordelt.

Rapporten fra TBU viste også at overskuddene i norsk næringsliv er rekordhøye, godt hjulpet av svak kronekurs og høye eksportinntekter. Bare fra 2021 til 2023 har overskuddene i norsk fastlandsnæringsliv økt med over 100 milliarder kroner, en økning på nesten 25 prosent.

Lønnsandelen i industrien – målet på hvor stor andel av verdiskapinga som tilfaller arbeiderne – var i 2023 lavere enn den har vært på over 50 år. Det blir derfor viktigere enn på lenge at lønnsoppgjøret i år faktisk bidrar til å gi reallønnsvekst.

Økende arbeidsløshet er ikke å være «på rett vei»

Tallene Vedum presenterte mandag morgen viste at det ikke går like godt i alle næringer. Anslaget for arbeidsløshet er økt. Investeringene i bygg og anlegg stuper, og prognosene for 2024 er mye dystrere nå enn bare for noen måneder siden da årets statsbudsjett ble vedtatt.

Det skyldes at vi har et boligmarked som opplever veldig heftige svingninger. Når renta øker mye og prisene blir usikre, stopper alle utbyggerne opp samtidig. Næringa selv frykter at 50-60.000 årsverk kan gå tapt neste år.

Mange flinke fagfolk, som rørleggere, tømrere og elektrikere, risikerer å miste jobben. Rødt mener regjeringa ikke kan sitte passiv og se på denne utviklinga, og at vi må gjøre alt vi kan for å holde arbeidsløsheten lav. Alle burde ha rett på arbeid.

Tiden er nå inne for å sette i gang med samfunnsnyttige prosjekter for å holde hjulene i gang, blant annet gjennom mer energieffektivisering, oppgradering av offentlige bygg og bygging av flere kommunale boliger. Og forrige uke fikk Rødt med oss flertallet på Stortinget på akkurat det.

Stortinget har gitt en marsjordre til regjeringa om at de i løpet av kort tid må vurdere mulige tiltak og prosjekter for å øke aktiviteten i byggenæringa. Det er viktig for å unngå å miste fagfolk i byggenæringa og for å sikre inntektene til de som ellers hadde risikert å miste jobben.

Rødt kommer til å følge nøye med, for å bruke ordene regjeringen selv ofte tar i bruk. En ting er helt sikkert: Arbeidsløshet er et vanvittig sløseri av produktive krefter. Det går utover den enkelte, og det går utover fellesskapet. Norsk økonomi er i mine øyne ikke «på rett vei», så lenge arbeidsløsheten fortsetter å øke.

Debatt: Ap tar situasjonen på alvor. Har ikke Rødt lest statsbudsjettet?

Et mer rettferdig skattesystem kan gi folk mer å rutte med

Finansminister Vedum liker å skryte av at de har kuttet skatten for vanlige arbeidsfolk. På tre statsbudsjetter betyr det likevel bare en hundrelapp eller to i måneden per person. De pengene har forsvunnet fra lommeboka omtrent før du får gått inn døra på matbutikken.

Kapitaleierne har ikke bare kommet godt ut av fordelingskampen i arbeidslivet de siste årene. De nyter også godt av et skattesystem som har en rekke hull. I disse dager sender Skatteetaten ut fjorårets skattemelding.

Når du åpner din skattemelding og ser beløpet du skal betale i inntektsskatt for 2023, vil det sannsynligvis være rundt en fjerdedel av det du tjente i fjor. For landets aller rikeste er denne prosentandelen mye, mye lavere. Kanskje til og med null.

Utbytteskatt er kapitaleiernes inntektsskatt. Og norske kapitaleiere har mange måter å redusere eller utsette hvor mye de må betale i skatt. Det er også bakteppet for at Petter Stordalen nå står i en rettssak mot nettopp Skatteetaten i Oslo tingrett. Saken er komplisert, men statens advokat Nils Sture Nilsson oppsummerer det bra når han sier at dette handler om Stordalen «skal slippe utbytteskatt resten av livet».

Det er åpenbart urettferdig at arbeidsfolk betaler en større andel av inntekten sin i skatt enn de aller rikeste. Skal regjeringa sikre at økonomien går rett vei for vanlige arbeidsfolk, så må de også gjøre mer for å skape et mer rettferdig skattesystem, som sikrer at de store kapitaleierne betaler mer, mens vanlige folk med helt vanlig inntekt bør få sitte igjen med mer av verdiene de har skapt.

Warning
Annonse
Annonse