JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Regjeringen har kjøpt seg tid og penger, men tapt ansikt

Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre fikk panikk og måtte ty til ekstraordinære grep for å øke inntektene, skriver Kjell Werner.

Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre fikk panikk og måtte ty til ekstraordinære grep for å øke inntektene, skriver Kjell Werner.

Herman Bjørnson Hagen

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Fram og tilbake er dobbelt så langt.

kjell.werner@anb.no

Regjeringen fjerner snart den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye inntekter. 1. januar 2025 er denne avgiften en saga blott.

«Vi holder det vi lover. Vi gjør det vi har sagt.», sier statsminister Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv.

Fra regjeringens side har det hele tiden blitt poengtert at avgiften bare skulle være midlertidig og dermed fases ut. Men det kom bare ulne svar på hvor lang periode det var snakk om.

Mange trodde at den midlertidige ekstraavgiften bare skulle gjelde i 2023. Men den gang ei. Nå vet vi at to år er nok.

Statsministeren har sine ord i behold, men dette er bare en halv sannhet.

For det kom som lyn fra klar himmel da avgiften ble en del av statsbudsjettet for 2023. Avgiften var ikke med i valgløftene fra verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, og den er heller ikke nevnt i regjeringsprogrammet.

Men rett skal være rett. De færreste forutså at Vladimir Putins Russland skulle gå til fullskala invasjonskrig i Ukraina. Krigen som brøt ut 24. februar 2022 førte blant annet til at prisstigningen skjøt fart og at vi fikk rekordhøye strømpriser. I tillegg ble Norge påført andre ekstrautgifter.

Dermed ble budsjettsituasjonen høsten 2022 en helt annen enn forutsatt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum manglet plutselig mange milliarder for å få endene til å møtes. Regjeringen fikk panikk og måtte ty til ekstraordinære grep for å øke inntektene.

Ett av dem var å innføre et midlertidig påslag på fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000 kroner. Verken LO eller NHO var rådspurt, og fra den kanten i arbeidslivet kom det et unisont krav om at avgiften måtte fjernes så snart som mulig.

«Vi ville ikke øke skatten for folk flest, men heller holde den lav», sier finansminister Vedum nå. Han poengterer at regjeringen derfor valgte tre andre grep: Midlertidige skatter, utsettelse av offentlige byggeprosjekter og innføring av grunnrenteskatt på havbruk. Smarte grep for å løse en vanskelig situasjon.

En ekstraskatt på kraftbransjen ble klokelig brukt til å gi husstandene strømstøtte.

Denne bransjen tjente jo – paradoksalt nok – godt på høye strømpriser. Og havbruk har altfor lenge sluppet billig unna det faktum at selskapene lever av å låne havet som ressurs for oppdrett.

Men den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye inntekter stiller, slik jeg ser det, i en annen klasse. Her har det bare vært snakk om å hente inn penger til staten i en vanskelig tid. Problemet er at denne nye kakseskatten gjør vondt verre.

En firedel av NHOs medlemsbedrifter kunne i fjor fortelle at de økte prisene for å kunne betale for høyere arbeidsgiveravgift. Ekstraavgiften burde derfor aldri ha blitt innført. Avgiften er i tillegg konkurransevridende, siden offentlig sektor får kompensert for utgiften.

Ekstraavgiften ga i fjor staten en inntekt på nær åtte milliarder kroner, og det anslås at staten vil ta inn rundt ti milliarder på denne i år. Penger som kommer godt med i en vanskelig tid, men dette er nærmest som en dråpe å regne med i et statsbudsjett på 1883 milliarder kroner.

Regjeringen fortjener ros for ikke å ha latt seg friste til å ta ut ekstra mye fra oljefondet.

En slik politikk ville ha ført til enda høyere prisstigning og ditto rentenivå. Det hører med til bildet at det i år skal brukes 336 oljemilliarder for å få statsbudsjettet til å gå i hop. Hver femte krone i statsbudsjettet er dermed en oljekrone.

Dersom det hadde vært vilje til å prioritere tøffere, burde det ha vært mulig å kutte åtte-ti milliarder på andre budsjettposter – uten å ramme sentrale velferdsoppgaver og familieøkonomien til folk flest. Men tiden i budsjettinnspurten høsten 2022 ble tydeligvis for knapp. Panikken tok overhånd.

Og nå er vi snart tilbake der vi begynte.

Den nye kakseskatten er snart historie. Det ble med en parentes på to år. Fram og tilbake er dobbelt så langt. Regjeringen har kjøpt seg tid og penger, men tapt ansikt.

Ap bak Frp på ny måling: Støre leder den mest upopulære regjeringen jeg kan huske i min levetid

Warning
Annonse
Annonse