JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Regjeringen må lytte til LO: Ikke ta barnetrygden fra familiene som har minst

Barnetrygden har løftet tusenvis av barn ut av fattigdom. Den må styrkes, ikke kuttes. 

Barnetrygden har løftet tusenvis av barn ut av fattigdom. Den må styrkes, ikke kuttes. 

Colourbox

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

Saken oppsummert

Nær 100 000 barn vokser opp i familier med dårlig råd i Norge. Rundt 80 000 av dem lever i familier som mottar sosialhjelp.

I stedet for å styrke tryggheten deres, foreslår regjeringen å ta fra dem barnetrygden og sende regningen til kommunene.

I en budsjetthøring på Stortinget, omtalt i FriFagbevegelse 28. oktober, kritiserte LO regjeringens forslag om å igjen regne barnetrygden som inntekt i sosialhjelpen.

Redd Barna er enig: ikke ta barnetrygden fra dem som har aller minst og som trenger støtten mest. 

Et usosialt forslag 

I 2022 ble det lovfestet at familier som mottar sosialhjelp skal få barnetrygd på lik linje med alle andre familier.

Nå vil regjeringen reversere denne endringen og igjen ta pengene fra familier som allerede lever på et minimum.

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke sosialhjelpssatsene, men økningen kompenserer ikke for tapet av barnetrygden og satsene er kun veiledende.

Kommunene kan fortsatt legge seg lavere, og mange gjør det. Dermed risikerer familier å ende opp med mindre støtte enn før. 

Nav tar ikke hensyn til barn 

I politisk kvarter mandag 27. oktober, viser statsråd Kjersti Stenseng til at sosialhjelpen skal være skjønnsbasert og ta hensyn til individuelle behov.

Men statsråden har arvet et Nav som ikke tar hensyn til barna.

Grunnloven §104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 forplikter staten til å vurdere barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Likevel viser Helsetilsynets landsdekkende tilsyn (2022–2023) at barns behov ikke vurderes i 80 prosent av kontorene.

Manglende barnefaglig kompetanse, presset saksbehandlingstid og fravær av rutiner gjør at barn ikke blir sett eller hørt. Familier får dermed ikke støtte til grunnleggende behov som klær, transport eller fritidsaktiviteter.

At tilsvarende funn ble gjort allerede i 2012 uten oppfølging, viser at det er en alvorlig og vedvarende systemsvikt. 

Regningen sendes til kommunene – og barna 

Når regjeringen nå vil reversere lovendringen, skyves regningen over på kommunene, og i forlengelsen av det, over på barna.  

Regjeringen sier at kommunene selv kan velge om de vil gi familiene barnetrygd eller ikke. Redd Barna er bekymret for at dette ikke vil handle om hva kommunene ønsker, men om hva de faktisk har råd til.

Når kommuneøkonomien er presset, er risikoen stor for at barnetrygden igjen trekkes inn. Da blir det postnummeret, og ikke barnets behov, som avgjør hvilken hjelp familiene får. 

Når familier får mindre å rutte med, får barna det vanskeligere. I Redd Barna møter vi barn som forteller at det er flaut å ikke ha råd til det andre har. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har høyere risiko for å slite på skolen, få helseplager og oppleve utenforskap.

Barndommen er kort, men konsekvensene varer livet ut. 

Barnetrygden virker 

LO har helt rett: Regjeringen tar med den ene hånden og gir med den andre. Barnetrygden har vist seg å virke. Den har løftet tusenvis av barn ut av fattigdom. Den må styrkes, ikke kuttes. 

Regjeringen sier de vil redusere forskjeller. Dette forslaget gjør det motsatte.

Nå må de rødgrønne partiene sørge for at den brukes slik den var ment, til barnas beste.

Warning