Kjell Werner

Det er nullvekst i norsk økonomi.

Sterk prisvekst og høyere rente har fått Ola og Kari til å holde igjen på pengebruken. Norsk økonomi kjøles da ned. Samtidig har prisstigningen avtatt.

Derfor er det mye som tyder på at vi nærmer oss rentetoppen. Men vi må forvente at styringsrenta heves enda en gang på møtet i september, dersom det går slik økonomene i Norges Bank nå tror.

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå fram tall fra Norges nasjonalregnskap. Her går det fram at norsk økonomi holdt seg uendret fra første til andre kvartal.

Status er altså nullvekst, mens eksperter på forhånd hadde ventet en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på 0,1 prosent. BNP er et mål for den samlede verdiskapningen i landet og det vanligste målet for økonomisk vekst.

Norges Bank leverte torsdag som forventet. Da ble styringsrenta satt opp med 0,25 prosentpoeng og er nå på fire prosent blank.

«Det videre forløpet for renta vil avhenge av den økonomiske utviklingen», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Dette høres selvsagt ut, og det er det også.

Vi må lese videre i rentebeslutningen for å bli klokere. Følgende setning gir et signal:

«Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen avtar raskere, kan renta bli lavere enn vi så for oss i juni».

Det er i dette perspektivet vi må vurdere statusen i nasjonalregnskapet. Nullvekst er vanligvis negativt, men i dagens situasjon er det en god nyhet.

To store internasjonale sjokk danner bakteppet for de økonomiske ubalansene som er skapt.

Koronapandemien og Russlands angrepskrig på Ukraina har blant annet ført til en kraftig inflasjon. Fra januar 2022 til oktober samme år steg prisene i Norge fra 3,2 til en toppnotering på 7,5 prosent.

Prisstigningen her til lands er nå nede i 5,4 prosent. Men dette er fortsatt et betydelig høyere nivå enn de to prosentene som Norges Bank har som fastsatt mål for pengepolitikken. Norges Bank har gradvis økt styringsrenta for å dempe inflasjonen, og rentevåpenet synes omsider å virke.

For å hjelpe landet over koronakneika ble styringsrenta effektivt satt ned til null. Nå har vi som nevnt en styringsrente på fire prosent. Dette er det høyeste rentenivået siden 2008. Problemet er at det har tatt mye lengre tid og krevd tøffere rentepolitikk enn først spådd for å dempe prisstigningen.

Den norske sentralbanken er ikke alene om å ha bommet på anslagene for inflasjon og rente.

Andre sentralbanker har gått i samme fella. En fattig trøst kan man si. Mange låntakere blir naturlig nok hardt rammet av dagens høye rentenivå.

Men alternativet ville ha vært verre. Det vil være gift for samfunnet dersom vi får en høy prisstigning som biter seg fast. Løsningen er å heve renta.

Da må det gjøre litt vondt før det blir bedre. Vi skimter lys i enden av tunnelen.