Det er fare for systematisk diskriminering ovenfor innsatte i norske fengsler, skriver Martine Skog Skulstad.
Eirik Dahl Viggen
Debatt
Rettssikkerheten må favne alle – også sårbare grupper i fengsel
Slik er det ikke i dag, og sånn kan vi ikke ha det i Norge. Nå må staten ta ansvar.
Tolkeloven trådte i kraft 1. januar 2022, og krever at offentlige organer oppnevner tolk ved behov.
Mangel på tolketjenester kan innebære indirekte diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6.
Da 30 prosent av fangebefolkningen består av utenlandske innsatte i norske fengsler, er det klart at dette behovet ofte er til stede i Kriminalomsorgen.
Svært mange innsatte i norske fengsler står i fare for å bli språklig diskriminert. Diskriminert fordi de ikke forstår norsk.
Enten kan de ikke norsk i det hele tatt, eller så kan de ikke norsk tilstrekkelig for å forstå vedtak, beskjeder og rettigheter som selv norske innsatte kan ha problemer med å forstå som følger av vanskelig språk. Det eksisterer også et stort antall analfabeter i fengsel.
Dette setter de utenlandske innsatte i en svekket posisjon. Fengslene plikter å følge veilednings- og informasjonsplikten i henhold til forvaltningsloven, men ofte skjer ikke det i realiteten.
De innsatte er prisgitt at fengslene overholder pliktene sine. Dersom de ikke gjør det, avhenger innsatte av frivillige og studentdrevne rettshjelptiltak for å kunne forstå rettighetene sine.
Det er dessuten ingen selvfølge at alle utenlandske kjenner til disse tiltakene. Spesielt ikke dersom de er nye i landet. Da står de på bar bakke.
Når fengslene ikke evner å følge pliktene sine, bortfaller rettssikkerheten og muligheten for de innsatte til å ivareta sine rettigheter.
Dette kan for eksempel være adgangen til å klage på vedtak eller rapporter som kan få store konsekvenser for deres tilværelse eller framtid i fengselet, og i Norge.
Da det er mennesker som jobber i Kriminalomsorgen, er det ingen selvfølge at fengslene alltid treffer riktige avgjørelser. Menneskelig svikt forekommer i alle etater og bransjer.
Dette gjør at det er særlig roblematisk at svært mange innsatte ikke får mulighet til å gjøre seg forstått med innholdet i informasjonen og vedtakene de mottar.
Offentlige organer har dessuten nå en plikt til å oppnevne tolk ved behov etter den nye tolkelovens § 6 som trådte i kraft i fjor. Denne plikten overholder ikke norske fengsler i dag.
Jussbuss erfarer at ansvaret for å formidle og informere om rettigheter til innsatte, ofte havner på de innsatte selv ved at de må tolke for hverandre. Da risikerer man misforståelser og feilinformasjon.
Det er dessuten ikke forsvarlig eller akseptabel håndtering av en statlig etat. Det er kriminalomsorgens ansvar. Alt for ofte opplever vi i Jussbuss at disse pliktene forsømmes på det groveste ovenfor de innsatte. Det er et farlig territorium å bevege seg ut på for rettssikkerhetens del.
Likestillings- og diskrimineringsombudet utga i 2019 en rapport, som inkluderer språklige minoriteters soningsforhold i fengsel. Der framkommer det at det er et økende antall innsatte i norske fengsler som ikke snakker norsk eller engelsk.
Besøksrapporter fra Sivilombudets forebyggingsenhet viser at enkelte personer som tilhører språklige minoriteter soner under forhold som fører til mindre tilgang til informasjon om rettigheter og plikter, svekkelse av soningsprogresjon og større grad av isolasjon.
Slik kan vi ikke ha det i Norge. Fengslene må som alle andre etater, overholde sitt ansvar, og ikke skyve det over på en allerede sårbar gruppe i samfunnet.
Av rapporten framgår også at FNs komité mot rasediskriminering uttrykkelig har presisert at konvensjonen pålegger stater en plikt til å garantere språklige minoriteter rett til tolketjenester i rettssystemet.
Rettssystemet omfatter også Straffegjennomføringsloven, som gjelder under soningen. Den samme komiteen uttrykte i 2013 bekymring for manglende bruk av tolk i offentlig sektor i Norge.
Jussbuss mener staten må ta ansvar og sørge for at innsatte for de tolketjenestene de har krav på. Rettssikkerheten må favne alle – også sårbare grupper i fengsel.
Kronikk: Mangelen er nå en krise. Hvem vil være fengselsbetjent?
Mye lest: Løslatte fanger får ikke hjelpen de trenger: – En fallitterklæring fra staten
Mest lest
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen