Paul Knutsen, NTL-medlem

I januar 2021 hadde jeg en kommentar til påstandene fra Rigmor Aasrud og Lise Christoffersen om at det vi kjenner som samordningsfella egentlig ikke er noen felle: tapet av tjenestepensjon blir kompensert av økte ytelser fra folketrygden, og hvorfor skulle Arbeiderpartiet bry seg om «de mest heldige av oss»?

Jeg fikk ikke noe svar.

Jeg hadde jobbet til fylte 74 år, og jeg må fortsatt klare meg med 26.450 kroner per måned fra Nav (som jeg ville fått uansett). Fra Statens Pensjonskasse får jeg (fortsatt) 0 kroner i tjenestepensjon – etter å ha betalt inn kontingent i 43 år, i et medlemskap som er obligatorisk.

Staten har konfiskert alt som er betalt inn.

Men nå er det kommet et svar, dessverre ikke fra Arbeiderpartiets ledende sosialpolitikere, men i form av NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem. Her bekreftes kritikken som er reist mot samordningsfella.

Ekspertkomiteen fastslår enstemig 1) at de som jobber ut over 67 år pluss levealdersjustering, får sin pensjon «drastisk redusert», og 2) at insentivene til å stå lenge i jobb derfor er «vesentlig svekket» sammenliknet med pensjonssystemet før 2011.

Med andre ord har vi fått et system som virker stikk i strid med det som var hovedsaken for Pensjonsreformen av 2011, nemlig å stimulere til å stå lenge i jobb.

En slik molbo-bestemmelse kunne bare bli vedtatt av Stortinget fordi regjeringen Stoltenberg II ikke hadde fulgt opp utredningsinstruksen, som tilsa at virkninger av reformer skulle klarlegges.

I februar i år ble et forslag om å fjerne samordningsfella (nok en gang) nedstemt i Stortinget, men denne gangen med følgende bestilling: Departementet bes komme med en stortingsmelding der de kommenterer NOU’en som evaluerer pensjonsreformen.

Vi regner nå med at statsråden tar tak i problemet samordningsfella representerer, og sørger for å fjerne en ordning som både er dypt urettferdig for dem som er rammet, samfunnsøkonomisk dysfunksjonell og en skamplett på det norske demokratiske systemet.