Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Arbeiderpartiet vil skrote fraværsgrensen i videregående skole. Dette er det etterlatte inntrykket fra helgens Ap-landsmøte. Men her står vi overfor en sannhet med visse modifikasjoner.

Dagens grense skal riktignok fjernes, men den skal erstattes med et nytt system. AUF-leder Astrid Hoem kan ha jublet for tidlig da hun gledet seg over at «den rigide Høyre-ordningen» nå blir fjernet.

Ap vedtok å erstatte dagens fraværsgrense med «et nytt fraværsreglement for nærvær». Reglementet skal bli mindre rigid, mer rettferdig overfor elevene og legge opp til økt gjennomføring i videregående skole.

Det er verdt å merke seg at både Utdanningsforbundet og Lektorlaget, i klare ordelag, advarer mot å fjerne dagens fraværsgrense.

Siden 2016 har elever på videregående skole måttet dokumentere fravær utover 10 prosent. Fafo evaluerte ordningen i 2020 og konkluderte da med at fraværet har gått ned med 27 prosent etter at ordningen ble innført.

Kunnskapsminister og nyvalgt Ap-nestleder Tonje Brenna slår klokelig fast at det fortsatt skal være regler for fravær i videregående skole.

«Jeg er opptatt av at vi skaper tydelige rammer og fokuserer på nærvær og tilstedeværelse», svarer Brenna overfor Klassekampen. Ministeren har bedt Utdanningsdirektoratet om å komme med forslag til nye regler innen 1. oktober. Brenna poengterer samtidig at dagens fraværsgrense fortsatt gjelder.

Fraværsgrensen har riktignok noen svakheter. Men disse bør det kunne justeres for, uten å måtte skrote systemet. Samtidig må det tas hensyn til en ny faktor som har dukket opp; fastlegenes ønske om å slippe oppgaven med å dokumentere elevers fravær.

Det er fornuftig å begrense fastlegenes brede register av perifere oppgaver. Arbeidsbelastning blir da redusert. Samtidig bør fastlegene kunne bruke mer tid til pasientene som har størst behov for hjelp og behandling.

Men fastlegeproblemet er ikke noe argument for å skrote fraværsgrensen. Annet helsepersonell kan med fordel ta seg av dokumentasjonen. Foreldre bør i tillegg være kontrollør inntil avkommet blir myndig og selv må ta ansvar for sine handlinger. Det bør også nevnes at det allerede er et betydelig rom for egenmeldinger.  

Fraværsgrensen virker i hovedsak etter hensikten. Fraværet har jo blitt lavere. Det vil være uklokt å skrote ordningen før det er stablet på beina et system som med sikkerhet er bedre.

Samtidig må det nye kontrollregimet tilpasses den nye opplæringsloven. Den gir rett til å fortsette på videregående skole til man er ferdig.

Dersom det ikke er mulig å finne en god nok alternativ ordning, bør dagens fraværsgrense beholdes. Barnet bør ikke kastes ut med badevannet. Regimet må ikke blir for slapt og snilt.

Skulk er og blir et problem, først og fremst for eleven selv.

AUF svarer Kjell Werner: Fraværsgrensa var et problem