JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Slett ikke alt er rosenrødt i norsk arbeidsliv

NHOs Nina Melsom bagatelliserer fagforeningsknusing som problem.

NHOs Nina Melsom bagatelliserer fagforeningsknusing som problem.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Det finnes eksempler på at det er vanskelig å organisere seg i norske bedrifter.

kjell.werner@anb.no

En fersk Fafo-rapport dokumenterer at fagforeningsknusing finnes også her til lands, selv om dette er mer unntakene enn regelen.

Det er tankevekkende at Fafo-rapporten legges fram to dager etter at Donald Trump er innsatt som president i USA. Trump har nemlig gitt Tesla-eier Elon Musk en sentral rolle i sin administrasjon.

Musk er en fagforeningsknuser av rang. Det er nok å minne om at ansatte ved Tesla-verksteder i Sverige har streiket i over ett år for å få tariffavtale. Men Musk sier dessverre plent nei til å inngå avtale.

Ifølge Fafo-rapporten er den norske motstanden mot fagforeninger forankret i den enkelte bedrift, altså ikke en del av systemet på samme strukturelle måte som i USA.

Men vi må likevel ikke bagatellisere situasjonen i Norge, slik NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom gjør. Hun hevder at problemet fagforeningsknusing blir «blåst opp og ut over alle proporsjoner».

Fafo-forskerne Mona Bråten og Kristine Nergaard forteller om arbeidsgivere som bruker ulike teknikker for å hindre organisering og krav om tariffavtale.

Det dreier seg om alt fra motvilje til aktiv motstand.  Rapporten baserer seg på intervjuer med fem fagforbund i LO som organiserer seks utvalgte bransjer der det gjennomgående er lav organisasjonsgrad.  

Varehandel, restauranter, bakerier og IKT-bransjen er eksempler som ble trukket fram som verstinger da rapporten ble presentert onsdag.

Arbeidstakere i disse bransjene oppfatter det ofte som for tøft og krevende å ta kampen for en tariffavtale, vel vitende om at det i ytterste konsekvens er nødvendig å streike.

Undersøkelsen sier imidlertid ikke noe om omfang eller arbeidsgivers perspektiver.

Motviljen til fagforeninger begrunnes i styringsretten og at tariffavtale vil bety økte kostnader til for eksempel AFP-pensjon og mindre fleksibilitet.

Det gis eksempler på at representanter for forbundene nektes adgang til bedriften og at kontakt med de ansatte også hindres på andre måter. Bedriftsledere forsøker å overtale ansatte til ikke å organisere seg, i noen tilfeller gjennom direkte trusler.

En viktig forutsetning for at den norske modellen skal virke, er at det er høy organisasjonsgrad både blant arbeidstakere og på arbeidsgiversiden.

Toppene i NHO og de andre arbeidstakerorganisasjonene snakker pent om dette i festtalene. Utfordringen er at det i mange tilfeller er motvilje mot fagorganisering blant bedriftslederne ute på bedriftene.

Derfor er dette en kamp som ikke er over. I store deler av privat sektor er det altfor få arbeidstakere som er organisert.

Da er det en fattig trøst at situasjonen er verre i andre land.

Warning
Annonse
Annonse