Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

En fersk Fafo-rapport dokumenterer at fagforeningsknusing finnes også her til lands, selv om dette er mer unntakene enn regelen.

Det er tankevekkende at Fafo-rapporten legges fram to dager etter at Donald Trump er innsatt som president i USA. Trump har nemlig gitt Tesla-eier Elon Musk en sentral rolle i sin administrasjon.

Musk er en fagforeningsknuser av rang. Det er nok å minne om at ansatte ved Tesla-verksteder i Sverige har streiket i over ett år for å få tariffavtale. Men Musk sier dessverre plent nei til å inngå avtale.

Ifølge Fafo-rapporten er den norske motstanden mot fagforeninger forankret i den enkelte bedrift, altså ikke en del av systemet på samme strukturelle måte som i USA.

Men vi må likevel ikke bagatellisere situasjonen i Norge, slik NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom gjør. Hun hevder at problemet fagforeningsknusing blir «blåst opp og ut over alle proporsjoner».

Fafo-forskerne Mona Bråten og Kristine Nergaard forteller om arbeidsgivere som bruker ulike teknikker for å hindre organisering og krav om tariffavtale.

Det dreier seg om alt fra motvilje til aktiv motstand.  Rapporten baserer seg på intervjuer med fem fagforbund i LO som organiserer seks utvalgte bransjer der det gjennomgående er lav organisasjonsgrad.  

Varehandel, restauranter, bakerier og IKT-bransjen er eksempler som ble trukket fram som verstinger da rapporten ble presentert onsdag.

Arbeidstakere i disse bransjene oppfatter det ofte som for tøft og krevende å ta kampen for en tariffavtale, vel vitende om at det i ytterste konsekvens er nødvendig å streike.

Undersøkelsen sier imidlertid ikke noe om omfang eller arbeidsgivers perspektiver.

Motviljen til fagforeninger begrunnes i styringsretten og at tariffavtale vil bety økte kostnader til for eksempel AFP-pensjon og mindre fleksibilitet.

Det gis eksempler på at representanter for forbundene nektes adgang til bedriften og at kontakt med de ansatte også hindres på andre måter. Bedriftsledere forsøker å overtale ansatte til ikke å organisere seg, i noen tilfeller gjennom direkte trusler.

En viktig forutsetning for at den norske modellen skal virke, er at det er høy organisasjonsgrad både blant arbeidstakere og på arbeidsgiversiden.

Toppene i NHO og de andre arbeidstakerorganisasjonene snakker pent om dette i festtalene. Utfordringen er at det i mange tilfeller er motvilje mot fagorganisering blant bedriftslederne ute på bedriftene.

Derfor er dette en kamp som ikke er over. I store deler av privat sektor er det altfor få arbeidstakere som er organisert.

Da er det en fattig trøst at situasjonen er verre i andre land.